Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kunnskapens prislapp

Skal staten støtte utviklingen av ennasjonal kunnskapsbase? Skal stiftelsen Fritt Ord bidra med midler? Nei, mener Trygve Hegnar. Ja, mener professor Francis Sejersted. - Det koster å ta vare på kunnskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredag skrev Trygve Hegnar på lederplass i Finansavisen at staten ikke bør støtte private forlagsinteresser.

Finansmannen og redaktøren er dermed av en helt annen oppfatning enn styrelederen i Fritt Ord, Francis Sejersted.

Uten en nasjonal kunnskapsbase vil Norge lide som kunnskapsnasjon. Sejersted mener en slik base ikke kan utvikles uten støtte fra staten eller private.

Naturlig å støtte

- En slik kunnskapsbase handler om vår nasjonale identitet, om vår mulighet til å orientere oss i vår egen kultur og om vårt eget språk. Å ta vare på denne kunnskapen koster, sier Francis Sejersted. Han hevder at dette ikke dreier seg om informasjonsformidling slik han mener noen IT-folk synes å tro, men først og fremst om utviklingen av en omfattende base for kunnskap.

- Det er et stort prosjekt. Fritt Ord vil støtte dette fordi dette er en sak som ligger midt i vårt mandat: ytrings- og informasjonsfrihet. Det er uheldig om innsatsen som hittil er lagt ned i de miljøene som har bygd opp denne kunnskapen, forsvinner. Det er ingenting i veien med en blanding av privat og statlig innsats. Denne typen spill mellom privat initiativ og statlig oppfølging har sterke tradisjoner i Norge, sier Sejersted.

Sverige og Danmark

Han mener det er helt normalt at staten kjøper tjenester av et privat foretakende.

- Staten har utlyst en anbudskonkurranse og fått inn tilbud fra to parter. Det er ikke noe merkverdig ved det. Dette er et område hvor det viser seg at markedet ikke kan løse problemene.

- Eksempler?

- Se på våre naboland. I Sverige er det et helstatlig prosjekt. I Danmark har det kommet en encyklopedi utgitt i samarbeid mellom staten, danske Gyldendal og et fond av tilsvarende type som vår stiftelse. Å gjøre det slik er helt greit. Når Hegnar sier det er blitt gjort uheldige disposisjoner i Kunnskapsforlaget, kan det godt være mulig. Men konsekvensen av det Hegnar sier må ikke bli at Norge som kulturnasjon skal lide på grunn av uheldige og tilfeldige disposisjoner. Da får heller staten gå inn og ta over ansvaret. Vi kan være med på å dytte prosjektet i gang.

- Hva bør regjeringen gjøre nå?

- Statsråden har nå gjort hva hun burde ha gjort med det samme: offentliggjort rapporten fra Bing-utvalget som evaluerte anbudene. Hun burde også gått i forhandlinger med de berørte parter, slik rapporten anbefalte, sier Sejersted.

Umulig i Norge?

Han presiserer at dette ikke dreier seg om å støtte et forlag, men et prosjekt.

Sejersted er redd for at miljøene som hittil har tatt vare på den type kunnskap som skal forekomme i en nasjonal kunnskapsbase, vil splittes og forsvinne dersom ingen reagerer og støtter prosjektet. Selv om han ikke er noen motstander av markedet som prinsipp, tror han ikke dette vil fungere i dette tilfellet.

- Jeg har studert norsk økonomisk historie gjennom en periode på 200 år. Jeg har nesten aldri truffet på noen som mener at markedet kan løse alt.

I et stort marked som USA, hvor man kan ha private universiteter, kan det gå. Men i Norge er det bare ikke mulig. Det er ikke mulig å få finansiert dette privat. Jeg er ingen motstander av markedet i og for seg, men det har vist seg flere ganger at man trenger en overordnet politisk vurdering av når markedet fungerer og når det ikke fungerer, sier Sejersted.

- Og når det ikke fungerer?

- Da må staten gå inn og opptre kompensatorisk. Når man ikke får løst problemer gjennom markedet, får man løse det på en annen måte. En ideologisk markedsfundamentalisme, at markedet kan a priori løse ethvert problem bedre enn staten, er i strid med all erfaring. Ap-regjeringen og kulturminister Ellen Horn lyser ut anbudsrunde for nasjonal kunnskapsbase. Oppdraget innebærer å utvikle et omfattende elektronisk leksikon til statlige instanser, bibliotek, skoler og universiteter.Anbudene blir vurdert av en komité bestående av professor Jon Bing, Espen Angermo, Frode Bakken, Espen Børset og Johanne Kierulf.20. august 2001 Kulturdepartementet får inn to anbud fra henholdsvis Cappelen og Kunnskapsforlaget (Aschehoug/Gyldendal).8. november 2001 Den nye samarbeidsregjeringen sier nei til både Kunnskapsforlaget og Cappelen. Dette blir for dyrt.13. november 2001 Kunnskapsforlaget bestemmer seg for å nedlegge Store Norske leksikon. Cappelen gjør helomvending og vil samarbeide med konkurrenten om kunnskapsbasen. Kunnskapsforlaget vil ikke.Stiftelsen Fritt Ord tilbyr utdanningsminister Kristin Clemet ti millioner kroner i støtte. Statlig fullfinansiering videre er en forutsetning for støtten.14. november 2001 Arbeiderpartiet presser den nye regjeringen på glid i Stortingets spørretime. Regjeringens svar er at anbudene er forkastet, men at saken ikke er lagt bort.- Aktørene kan fortsatt ha en rolle å spille i framtidige løsninger, sier Clemet og inviterer til «dialog».16. november 2001

Finansmann og redaktør i Finansavisen, Trygve Hegnar, tilbyr seg på lederplass i avisa å kjøpe det han kaller den eksisterende kunnskapsbasen for én krone, eller at den gis bort til staten. Han anklager også Fritt Ord for å drive «kynisk lobbyvirksomhet».

MÅ HA STØTTE: Professor og styreleder i Fritt Ord-stiftelsen, Francis Sejersted, mener det er en sentral oppgave å opprette en nasjonal kunnskapsbase.Foto: LARS EIVIND BONES
Hele Norges coronakart