Kunnskapsfallet etter L97

I DAGBLADET 8. mai begår Gudmund Hernes det kunststykke å spå et fremtidig kunnskapsfall som følge av læreplaner som ennå ikke er vedtatt eller satt ut i livet. Det er synd han ikke hadde de samme egenskapene da han selv var utdanningsminister og iverksatte L97. Regjeringens skolereform, Kunnskapsløftet, skal gjennomføres fra 2006. Av naturlige grunner er det ennå ikke evaluert. Hernes, skolereform derimot, er ganske grundig belyst, og det er ikke bare lystelig lesning: Både nasjonale evalueringer og internasjonale studier kan tyde på at det har vært et dramatisk kunnskapsfall i realfagene, og at reformen snarere har forsterket enn redusert de sosiale forskjellene i norsk skole. Resultatet er derfor at nesten 20 prosent av elevene går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig.

Mange lærere og forskere mener at en viktig årsak til kunnskapsfallet som har fulgt i kjølvannet av Hernes, reformer nettopp er hans læreplaner (L97), fordi de er for detaljerte, overlesset med lærestoff og altfor lite forpliktende med hensyn til hva elevene skal lære. Et enstemmig offentlig utvalg og et enstemmig storting har derfor gått inn for at det utvikles nye læreplaner i alle fag. Alle har ment at disse planene bør være mindre detaljerte og inneholde tydeligere mål. Om de utkastene som nå har vært på høring har truffet godt nok, vil jeg ta stilling til når høringsprosessen er avsluttet og det foreligger et endelig forslag fra Utdanningsdirektoratet. Først deretter skal planene behandles og fastsettes av departementet.

HERNES ØNSKER å styre skolen og lærernes arbeid ned i minste detalj og overlater svært lite til fantasien og til den enkelte lærers profesjonalitet. Men det finnes ikke noe belegg for å hevde at en så sentralstyrt skole lykkes bedre enn en som viser større tillit til skolen og lærerne. Mangfoldet blant elever og foreldre blir dessuten stadig større. Å møte alle helt likt, vil bare skape enda større forskjeller. Elevene er forskjellige, og det må norsk skole ta hensyn til.

MANGE HAR SIKKERT glede av Hernes\' velskrevne innlegg. Men det finnes dessverre også mange som ikke har noen glede overhodet av hans retorikk om enhetsskolen. Det er alle dem han sviktet, og som derfor ikke greide å tilegne seg helt grunnleggende ferdigheter mens de gikk på skolen. De har bl.a. store problemer med å forholde seg til den nasjonale kulturarven som Hernes er så opptatt av, fordi de ikke kan lese og skrive skikkelig. Hernes prioriterte å detaljstyre lærernes aktiviteter, men gjorde ingenting for å forsikre seg om at elevene faktisk lærte det de skulle. Dermed stengte han også veiene til den litteratur og kultur han selv har så stor glede av.