Debatt: Sjukepleiarutdanning

Kunnskapslaust om sjukepleiarmangel

Medansvaret for utdannings-oppdraget i sjukepleiarfaget må bli meir presist formulert i lovverket under alle sektor-departement. Slik kan det leggast betre til rette for fagleg utvikling.

GRUNN TIL URO: Påstanden fra Frp's politiske talskvinne om at sjukepleiemangelen eine og aleine er universiteta og høgskulane sitt ansvar, og den uttrykte viljen til å bruke tvang i høgare utdanning, gir grunn til uro, skriv innsendarane. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
GRUNN TIL URO: Påstanden fra Frp's politiske talskvinne om at sjukepleiemangelen eine og aleine er universiteta og høgskulane sitt ansvar, og den uttrykte viljen til å bruke tvang i høgare utdanning, gir grunn til uro, skriv innsendarane. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer
Meninger

Vi er glad for den politiske interessa for sjukepleieutdanninga frå Frp sin helsepolitiske talskvinne og stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen i Dagbladet 8.august. Men påstanden om at sjukepleiemangelen eine og aleine er universiteta og høgskulane sitt ansvar, og den uttrykte viljen til å bruke tvang i høgare utdanning, gir grunn til uro.

Med bakgrunn i samfunnsbehov og etterspurnad ser både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og NTNU grunnlag for å utvide tilbod knytt til utdanning av sjukepleiarar. Dagens sjukepleieutdanning har gode søkjartal og vi oppfyller kandidatmåltalet gjett av Kunnskapsdepartementet. Ved Høgskulen på Vestlandet er det 773 studentar som har takka ja til å starte opp si sjukepleieutdanning dette studieåret og ved NTNU er det tilsvarande 640 som har takka ja.

Ventelistene er lange og vi skulle gjerne gjett fleire tilbod om tilhøva hadde lagt til rette for det.

Det som står heilt klart er at sjukepleieutdanninga sine faglege byggjesteinar må vera solide. Eit av dei viktige momenta som må vere på plass er tilgang av praksisplassar av god kvalitet. Dette er alfa og omega. Praksisdelen av sjukepleieutdanninga utgjer heile 50 prosent. Ein auke i talet sjukepleiestudentar må aldri gå på kostnad av kvalitet. Tvertom, med det utfordringsbildet som er i høve til folkehelse, bør norsk sjukepleieutdanning ta mål av seg til å utdanna stadig meir kompetente kandidatar. Dette talar for klokskap og plan ved ei eventuell oppgradering, ikkje brå og tvungen dirigering av fagfolk og studentar.

Mangel på felles lovfesting av oppfølgingsansvar av studentar i praksisstudiar innanfor alle tenestene, er ei formidabel utfordring og dette kan ikkje universiteta og høgskulane løyse aleine, slik Bruun-Gundersen skriv.

Fleire departement er involvert og det gjev særlege utfordringar kring ansvar. Medansvaret for utdanningsoppdraget må i det heile bli meir presist og tydeleg formulert i lovverket under alle sektordepartement, slik at det kan leggast betre til rette for fagleg utvikling.

I dag er situasjonen slik at praksisrettleiar sin kompetanse kan variere og det er vanskeleg å stille høge nok krav til kompetanse ved mangel på tilgang og lovfesta krav til å bidra til utdanningsoppdraget. Det er generelt ei stor utfordring å rekruttere kompetente rettleiarar.

Det vil også ta tid å bygge opp denne kompetansen. Generelt er det også krevjande for praksisfeltet å setje av tid til rettleiing ved sidan av det behandlingsarbeidet dei har. Det trengs incitament til praksisinstitusjonane i form av til dømes honorar/frikjøp og kompetanseheving som gjev utteljing kring status og løn.

Norske universitet- og høgskular arbeider kontinuerleg med å utvikle utdanning og forsking til gagn for folk og samfunn etter rammer gitt av Stortinget. Oppmodingar om detaljert politisk styring og tvang er sjeldne og slik bør det halde fram.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.