Kunnskapsløft for alle

UTDANNELSE: Under den misvisende overskriften «Hva er kunnskapsløftet?» øser Dagbladets Espen Søbye (28.5) ut sine fordommer om en reform han åpenbart ikke har satt seg grundig nok inn i. Han mener bl.a. at det er «helt unødvendig å kalle det å møte et barn på deres nivå for tilpasset opplæring». Tilpasset opplæring er etter hans mening det samme som differensiering som er det samme som rangering som er det samme som å innføre konkurranse som grunnleggende pedagogisk prinsipp. Hva er dette for noe tull?

TILLAT MEG Å minne om at begrepet og ideen om tilpasset opplæring ble innført i norsk skole på 30-tallet. En hovedkonklusjon fra de to store evalueringene av grunnskolen og videregående opplæring etter Reform 97 og Reform 94 viser at vi ikke har fått det til. Om grunnskolen sier forskerne at den synes å være innrettet på en gjennomsnittselev som ikke finnes, og at skolen er for lite følsom for forskjellighet. I videregående opplæring sies det at undervisningen er for lite differensiert og variert. Enkelt sagt: Elevene er forskjellige, men behandles som om de er like. Resultatet er en skole som i foruroligende stor grad reproduserer gammel ulikhet fremfor å jevne ut forskjeller.Kunnskapsløftet er en reform som bl.a. tar sikte på å gjøre noe med disse forskjellene. Alle elever bør få muligheten til å strekke seg etter sine egne evner og talenter. Vi kan gjerne diskutere de tiltak som iverksettes. Men det er greit å ha med seg historien: «Tilpasset opplæring» er ingen ny oppfinnelse, og det er ikke et påfunn for å innføre konkurranse som pedagogisk prinsipp.