Kunnskapsløs kunnskapspolitikk

Norsk utdanning har mange skavanker. Men aldri er det ført en så kunnskapsløs debatt om norsk skolepolitikk som den Høyre og Jan Petersen driver nå. Han kjenner ikke hva som er vedtatt, gjennomført eller oppnådd. Her er et utvalg av hans påstander siste uke:

  • Påstand: «Grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving er blitt konsekvent nedprioritert. Høyre har gjentatte ganger gått inn for å styrke norskundervisningen med økt timetall.»

Faktum: I Willoch-perioden kom ingen økning i timetallet i grunnskolen. I Gro-tiden kom 3 årstimer i norsk, 2 i matte, 2 i engelsk (engelsk starter nå i 1. klasse!), 1 i naturfag og 1 i praktisk-estetiske fag før grunnskolereformen. Med seksåringene kom det 769 nye årstimer, hvorav 760 til den nye førsteklassen. Høyre var mot dette ekstra året.

  • Påstand: «Internasjonale undersøkelser viser at norske elever ligger i bunnsjiktet i Europa når det gjelder matematikk- og naturfagkunnskaper.»

Faktum: Norske «matematikkspesialister» skårer rett over gjennomsnittet internasjonalt og omtrent likt med Canada, Danmark, Sverige og Litauen, men signifikant lavere enn Frankrike, Russland, Australia og Sveits. Lavere enn oss ligger Tyskland, Østerrike, og Tsjekkia - og dårligst av alle USA. I fysikk skåret Norge (3FY) best av de land som deltok. I grunnskolens nye læreplan - i motsetning til M85/M87 - er naturfag blitt eget fag. I videregående gir fordypning i matte og realfag nå ekstrapoeng.

  • Påstand: «Skremmende mange elever slutter på skolen eller stryker innenfor de yrkesfaglige studieretningene.»

Faktum: Aldri har så mange fortsatt til videregående. I yrkesfag er strykprosenten meget lav. Beståttprosenten i alle studieretninger har de siste årene ligget over 85%. I 1998 bestod 9 av 10 lærlinger fagprøven. Etter Willoch og før Reform 94 streifet 20000 unge rundt i videregående opplæring uten å nå studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Svært mange 16- og 17-åringer fikk ikke plass - og droppet derfor ikke ut! Etter tre år med R94 var 85 % i rute mot studiekompetanse eller fagbrev, i allmennfag over 90%. I yrkesfag er gjennomstrømningen fordoblet fra ca 30% før til 70% etter R94. Ca. 7% søker ikke eller bryter utdanningen. Halvparten av dem ledes tilbake av den nye oppfølgingstjenesten. Intet annet land kan vise maken.

  • Påstand: «Skolen er blitt et lotto-spill der tilfeldighetene avgjør hvilken utdannelse barna får.»

Faktum: Ved Reform 94 fikk all ungdom rett til tre års videregående opplæring. Høyre og Frp stemte mot . I årene etter R94 er over 95% av de unge 16- 19 åringers i skole eller arbeid. Intet annet land kan vise maken - ungdomsledigheten er i flere europeiske land oppimot 50%. Ved R94 ble alle gitt rett til opptak på et av tre topp prioriterte grunnkurs. I praksis har 9 av 10 kommet inn på førstevalget.

  • Påstand: «I dag mangler vi kvalitetsvurdering og kvalitetssikring i norsk skole.»

Faktum: Alle fylker - også Høyre-styrte - er etter reformene pålagt å se til at alle skoler foretar kvalitetsvurderinger av opplæringen. Alle utdanningsdirektører gir hvert år en rapport om utviklingen i sitt fylke. Kvalitetsrapportene Petersen refererer til - TIMMS og Leseundersøkelsen - ble bestilt og finansiert av Ap's regjering. Andre diagnostiske prøver, også i matte - som Petersen heller ikke har lest - er gjort. Intet land har så oppdaterte lærebøker både i grunnskolen og i videregående som Norge - alle er nyskrevet de siste fem år.

  • Påstand: «Ap og de andre partiene har neglisjert betydningen av at lærerne har solid faglig bakgrunn i de fagene de underviser i.»

Faktum: Lærerutdanningen ble utvidet til 4 år i 1992, og fagene styrket etter Valla-utvalget som Ap nedsatte. Obligatoriske vekttall er doblet i matte, norsk, naturfag, religion og praktisk/estetiske fag. Engelskkravene er utvidet.

  • Påstand: «Høyre har foreslått at det skal bli enklere for teoritrøtt ungdom å gå rett ut i lære.»

Faktum: Ingen hindrer teoritrøtt ungdom i å gå ut i arbeidslivet. De kan etter R94 ta et friår. Problemet er at arbeidslivet ikke vil ta inn verken teoritrøtte eller andre 16-åringer uten ferdigheter. Det finnes ikke noe arbeidsmarked for trøtt eller utrent ungdom. Det var denne Høyre-politikken som slo feil i 1980-årene og ga Norge stor ungdomsledighet - som resten av Europa i dag. Da Høyre styrte, gjorde de intet, verken for skoletrøtte eller skolevåkne.

  • Påstand: «Høyre vil gi større frihet til den enkelte skole og klare kunnskapskrav i læreplanen.»

Faktum: Willoch-regjeringene la fram M85 og den reviderte M87. Ingen av dem hadde klare faglige krav - de ble faktisk svekket. Klare mål for hva elevene skal lære er kommet med de nye læreplanene for grunnskolen og for R94.

  • Forslag: «Høyre mener det ikke er en oppgave for Stortinget og regjeringen å detaljstyre hvordan undervisningen i klasserommet skal foregå.»

Faktum: Bortsett fra prosjektarbeid, er det ingen føringer på hvordan undervisningen skal organiseres - ikke engang at den skal gis i klasserom. Man kan nå ha storklasser og smågrupper. Undervisningen kan periodiseres. Norsk kan legges til høst og matte til vår. Lærernes arbeidstid kan nå varieres. Man kan velge lærebøker - endog om man vil bruke lærebøker eller annet lære-stoff. I Høyres tid var det detaljerte utstyrslister for skolene. Nå bestemmer fylker og kommuner. Da Ap overtok etter Willoch-epoken, var det et halvt tusen særavtaler i skolesektoren. Nå er det 12!

Kort sagt: Den pedagogiske frihet Høyre ønsker, er alt innført. Friheten har aldri vært større enn nå. Problemet er at friheten ikke blir brukt - heller ikke i Høyre-styrte fylker og kommuner. En grunn er kuttene i kommuneøkonomien Høyre fikk til.

  • Forslag: «Høyre vil gi anledningtil individuelle tillegg for rektorer og lærere.»

Faktum: Intet ble gjort i Willoch-perioden. Nå kan skoleledere få inntil 20 % tilleggslønn. Lærere man står ifare for å miste, kan betales mer.

  • Påstand: «Arbeiderpartiets skolepolitikk tar utgangspunkt i at alle elever er like. Høyre vil gi en undervisning tilpasset hver enkelts anlegg og interesser.»

Faktum: I den generelle del av læreplanen, som Ap la fram og alle partier - også Høyre - sluttet seg til uten endringer, står: «Utgangspunktet for oppfos-tringen er elevenes ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev. Bredde i ferdigheter skapes gjennom stimulering av elevenes forskjellige interesser og anlegg.» Prinsippet er lovfestet! I læreplanen fra 1997 står: «Alle elevane, også dei med særlege vanskar eller særlege evner på ulike område må få møte utfordringar som svarer til føresetnadene deira.»

  • Forslag: «Høyre vil arbeide for at det opprettes flere IB-linjer (International Baccalaureat) i videregående.»

Faktum: Fylkene bestemmer. I Akershus har et bredt flertall med bl.a. Ap opprettet tre IB-linjer. Oslo styrt av Høyre har stadig bare én (Berg). Høyre har ikke maktet å gjennomføre sin egen politikk - IB-linjer har stått på Høyres program i 10 år!

  • Påstand: «Høyre vil et løft for IT i skolen.»

Faktum: I Høyre-Oslo har ressursene til IT sunket kraftig - bevilgningene per maskin er halvert fra 1997 til 1999. Datautstyr er uutnyttet, på skolene står PC-er ute av drift, driftsansvarlige sier opp.

  • Påstand: «Høyre gikk inn for 40 millioner ekstra til etterutdanning for lærere.»

Faktum: Det er rett - 400 kroner per lærer per år! Samtidig foreslo Høyre å svekke kommunesektoren med 1,1 milliard - som betyr mindre til skoler og lærere. Min bestemor sa: «Det er som å klippe av stakken oppe for å sy i nede.»

  • Forslag: «Høyre vil øke ressursene i skolen.»

Faktum: I Willoch-perioden var det motsatt. Høyres 1981-program lyder: «Man må være forberedt på at det kan bli vanskelig å øke ressurstilgangen til skoleverket.» I 1985-programmet står: «Det vil i årene fremover ikke være rom for en generell økning i ressurstilgangen til skoleverket.» Dette var Høyres syn gjennom jappetiden. Det ble fulgt opp: Ingen reformer kom - skolene forfalt. Høyre stemte mot utvidelsen av grunnskolen og mot retten til videregående opplæring i 1990-årene. Senere har det vært en betydelig økning i ressursene til skolen.

Det er mange svakheter i norsk skole. Det kan føres en informert debatt om dem. Men Petersens er uinformert - han har ikke lest noen av de rapporter han henviser til. Høyres bidrag om skolen i kunnskapssamfunnet er kunnskapsløs. Fremstillingen av de siste par tiår er historieløs. Bildet Høyre tegner av norsk opplæring sammenliknet med andre lands og av andre partiers politikk er falsk. Mange av Høyres forslag er allerede vedtatt. Mye mangler, og mye gjenstår. Men reformer for kunnskap i skolen krever kunnskap om skolen.