- Kunnskapsløs og krenkende

Hylland Eriksen om «Naive Norge».

TV2-DOKUMENTAR: Det var med en viss forbauselse at jeg registrerte at TV2 nylig (4/12) viste filmen «Naive Norge» av Christofer Owe, der det ble vist innslag fra et seminar organisert av Culcom (Kulturell kompleksitet i det nye Norge), Universitetet i Oslos strategiske forskningsprogram. Filmen er en journalistisk arbeidsulykke; den er kunnskapsløs, ensidig og krenkende overfor både majoritet og minoriteter - men det kan godt være at den hellige ytringsfrihet legitimerer at slikt søppel sendes over eteren så lenge TV2-ledelsen tror at «folk» vil ha det, og at sjikanøs omtale av minoriteter er greit så lenge seertallene er akseptable.

OWE KONTAKTET undertegnede i forkant av Culcom-seminaret, som gikk av stabelen høsten 2004, og presenterte seg da som en fotograf i ferd med å lage en dokumentarfilm fra Holmlia. Som et element i filmen ønsket han et innslag med seg selv på talerstolen idet han fremførte en liten monolog om flerkulturalitet. Hadde jeg vært mer formalistisk og mistenksom, ville jeg selvfølgelig ha nektet ham dette. Programmet var spikret, og innlederne var kunnskapsrike forskere fra Norge, Sverige og Danmark. I pluralismens, åpenhetens og ikke minst improvisasjonens navn satte jeg ham likevel inn som et slags pauseinnslag. Over telefonen fremstod han nemlig som en artig og kuriøs type. Hvorfor ikke, tenkte jeg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det burde jeg tydeligvis ikke ha gjort. En vantro stillhet senket seg nemlig i salen da Owe begynte å snakke, for hans budskap viste seg å bestå i at Holmlia var et ubehagelig sted å bo på grunn av kulturkonflikter myndighetene burde ha gjort det mulig å unngå. Mange av de tilstedeværende var innvandrere, og flere av dem bodde og trivdes på Holmlia. Andre hadde utført forskning på Holmlia, og visste at Owes subjektive erfaringer tydet på at han kanskje burde ha valgt seg et annet sted å bo. Det finnes jo nok av rene hvite bomiljøer i Norge, så hvorfor da plage seg selv ved å omgi seg med en kulturell variasjon man ikke liker?

PUBLIKUM SÅ brydd rundt seg da Owe gikk ned fra talerstolen. For å bryte den pinlige tausheten, nevnte jeg kort at dette lille vitnesbyrdet kunne fungere som en nyttig påminnelse om at kulturell kompleksitet betyr forskjellige ting for ulike mennesker, hvorpå vi gikk videre i programmet. Etter noen minutter oppdaget vi imidlertid at Owe fortsatte å filme oss, og jeg bad ham umiddelbart om å stanse kameraet. Da forduftet han.

Dette skjedde for over to år siden. Siden har vi ikke hørt noe fra Christofer Owe, helt til TV2 forleden viste hans film. Ingen har bedt oss om tillatelse til å bruke snuttene han rakk å filme før vi oppdaget hva han holdt på med, verken før eller etter seminaret. Hadde de så gjort, ville svaret ha vært nei. Jeg tillater meg å håpe at Owe har lært nok folkeskikk av sine pakistansk-norske naboer til at han spør om lov neste gang. Men jeg har mine tvil.

KRITISERER DOKUMENTAR: Filmen er en journalistisk arbeidsulykke; den er kunnskapsløs, ensidig og krenkende overfor både majoritet og minoriteter, skriver Thomas Hylland Eriksen. Her et bilde fra Christofer Owes dokumentar.
KRITISERER DOKUMENTAR: Filmen er en journalistisk arbeidsulykke; den er kunnskapsløs, ensidig og krenkende overfor både majoritet og minoriteter, skriver Thomas Hylland Eriksen. Her et bilde fra Christofer Owes dokumentar. Vis mer