ULV I SNØ: Ulvejakt har en lang historie i Norge. Denne ulven er fotografert i skogene mellom Elverum og Trysil.  Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
ULV I SNØ: Ulvejakt har en lang historie i Norge. Denne ulven er fotografert i skogene mellom Elverum og Trysil. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Kunnskapsløst om ulv

Jakten på ulv har en lang tradisjon i Norge.

Meninger

For noen år siden kom jeg over boka «Beskrivelse over Hølands prestegjeld i Akershus stift i Norge», skrevet av Reier Giellebøl i 1772. Hans beskrivelse av ulvens herjinger i bygda er så interessant at den bør nevnes i Dagbladet, særlig innlegget 9. mars av Helga Riekeles er etter min mening kunnskapsløst.

Giellebøls tekst viser ulvejaktas lange historie:

«Det er mer ulv her enn man er tjent med, ettersom den ofte gjør skade på husdyrene. (...) For å holde ulven borte, bruker noen å sette opp staker av tre med manns- eller kvinneklær. (...) Man setter også opp værhaner som skremmer ulven med bråket sitt. Om sommeren ser man sjelden mer enn en ulv om gangen, men om vinteren er det ofte ti eller flere ifølge og er da ofte farlig å møte på veien, især på store, islagte vann. De er av og til så sultne at de angriper hundene som står i band på gårdene. Ja, man har eksempler på at de av ren hunger har spist opp hverandre. Innbyggernes jakt på ulven skyldes ikke bare at den gjør skade, men de får belønning på to riksdaler av fogden på tinget for hver ulv som er skutt. (...) Foruten den alminnelige måte å skyte på, har man tre andre måter. Den første er å skyte den på åte om vinteren. (...) Man bruker også revesakser når man ikke har tid til å ligge i fehusene og jakte på ulven om natten. (...) Man lager også såkalte ulvestuer. Til sist har man ulvesakser. (...) Ulvekjøtt spises ikke, da det både er magert og smaker heslig. Ulven kaller man ellers for gråbein eller troll.»

Kanselliet i det norsk-danske riket sendte i 1740 43 spørsmål til de enkelte amt i Norge om forholdene i amtet, blant annet om næringsgrunnlag, levekår, natur, ville dyr og mye annet. For Høland-Setskog svarte presten i Løken kirke, Lars Pharo. Jeg gjengir et par av tilleggsopplysningene fra sorenskriveren:

«Hos kaptein Green på Kongtorp i Høland hendte det i vinter at en ulv sprang opp på taket til et geitehus, rev opp taksponen og treverket under, og tok seg deretter ned i geitestallen og drepte flere geiter. Deretter slo han ut et vindu og dro med seg ei geit gjennom hullet i veggen og åt den straks opp like utenfor husene.»

Slik var det på 1700-tallet i Høland-Setskog. Som i dag var folk redde for ulven, spesielt fordi den brukte husdyrene som mat, til og med like inntil husene. Ulveplagen endte som kjent med at myndighetene bestemte seg for å utrydde ulvestammen og det ble i samband med det tillatt å jakte på den mot betaling. Riekeles påstand, «De siste årene er uetiske ?jakt?former i økende grad blitt lovlig», er altså fullstendig historieløs.