UMODEN: Dersom man ikke moden for å ta ex.phil., burde den enkelte heller vurdere å sette sine studier på vent og finne den modenheten utenfor forelesningssalen, skriver Linn Kristin Øwre. Foto: Matej Kastelic / NTB Scanpix
UMODEN: Dersom man ikke moden for å ta ex.phil., burde den enkelte heller vurdere å sette sine studier på vent og finne den modenheten utenfor forelesningssalen, skriver Linn Kristin Øwre. Foto: Matej Kastelic / NTB ScanpixVis mer

Kunnskapsløst om ex.phil.

Ex.phil. kan fungere som en vaksine mot farlig kunnskapsrelativisme i et samfunn som tidvis preges av holdningen «min uvitenhet er like god som din kunnskap».

Meninger

Vi trenger mindre filosofihistorie og mer filosofering i ex.phil., skriver Aksel Braaten Sterri i sin kommentar «Kunsten å forvirre» i Dagbladet 6. juli.

Ønsket om mindre historikk og mer innlevelse passer kanskje dersom formålet er å engasjere elever på ungdomsskoletrinnet. Det samme gjelder ikke for studenter på universitetsnivå. Å hevde at man kan få mer ut av et fag ved å fokusere mer på sitt eget bidrag og mindre på faget og dets bakgrunn, er kunnskapsløst. Det minner om beskrivelsene til Knut Nærum i kommentaren «Vår tids forakt for kunnskap» i Dagbladet. På universitetet bør en få erfare tidlig at man må være villig til å lære noe før man mener noe.

Ex.phil. kan i beste fall fungere som en vaksine mot farlig kunnskapsrelativisme i et samfunn som tidvis preges av holdningen «min uvitenhet er like god som din kunnskap». Som fersk student handler mye om å anerkjenne og tilegne seg kunnskap som allerede er etablert. Noen studenter vil deretter kanskje utfordre denne, og enkelte vil til og med komme med verdifulle bidrag selv. Men nye studenter har godt av å få erfare hvor viktig det er å aktivt benytte seg av den kunnskapsbasen som allerede er bygget opp.

Å studere filosofi uten å ha god kjennskap til hva andre har tenkt før, er en ruvende selvmotsigelse som vil frarøve faget akademisk verdi. Uten en grundig innføring i filosofihistorie vil det dessuten bli vanskelig å senere heve de filosofiske debattene til et prinsipielt nivå. Dette nivået trengs for å få oversikt over grunnleggende etiske skillelinjer, samt lære å systematisk evaluere ulike standpunkt. For å konkretisere med et eksempel: personlige meninger i verdispørsmål er av underordnet betydning så lenge vedkommende ikke kan presisere om hun argumenterer i tråd med utilitaristisk eller deontologisk teori. Det er nettopp det nye begrepsapparatet og historisk innsikt som ofte ender opp å avle et filosofisk engasjement.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Studenter er interesserte i spørsmål som straff, rettferdighet, makt og det gode liv og hvordan vi kan vite noe med sikkerhet», skriver Sterri. En gjennomgang av filosofihistorien kan belyse hvor dypt disse spørsmålene stikker og stimulere interessen for filosofi ytterligere. For å få størst utbytte av ex.phil. er det viktig at faget ikke reduseres til en reprise av den engasjerte, men upresise, diskusjonen studentene kjenner igjen fra VGS. For lav vanskelighetsgrad kan være like ødeleggende for studentenes interesse som for høy.

Sterri bemerker at ex.phil. har høy vanskelighetsgrad og hinter til at noe må gjøres. At originaltekstene i ex.phil. er vanskelige, er neppe noe mange vil si seg uenige i. Det er imidlertid ikke et argument for at de bør fjernes. Jeg tenker at Sterri snakker sant når han skriver at han savnet argumentasjonslære i ex.phil.; for å påpeke at noe er vanskelig er ikke et argument for at det burde være enklere. Å fjerne originaltekster fra pensum vil markere en negativ holdningsendring til det å bli utfordret intellektuelt. Det vil innebære en kollektiv senkning av hva det er som forventes av studenter i 2016. Dette kan få uante konsekvenser og jeg frykter en uheldig ringvirkning. Skal vi signalisere at det er noe galt med å få erfare at det kan være krevende å studere?

Ved å følge forelesningene og supplere med kommentarlitteraturen som finnes i pensum, slipper man en løsning som innebærer å senke ambisjonsnivået på vegne av alle. Ved UiO er det dessuten mulig å melde seg opp til seminarvarianten av faget, som lar studenten skrive semesteroppgave om et selvvalgt tema fremfor å avlegge skriftlig eksamen. I praksis er denne varianten av ex.phil en garanti for å oppnå stå-karakter. Ordningen har fjernet et aspekt som var viktig i de tidligere variantene av ex.phil.: å avgjøre om studenten var egnet for høyere studier. Før ble det sett på som et tegn på at man ikke var egnet for akademia dersom motivasjonen falt i møte med et semester med ex.phil.

Dette synet har endret seg, og ex.phil. har mistet sin funksjon som «forberedende». Fagets omfang har også blitt kraftig redusert siden da. Hvorvidt dette har vært fordelaktig, er en annen debatt. Jeg ønsker heller å komme med en påminnelse om at det kun er et spørsmål om tid før man møter andre krevende og utfordrende fag på universitetet. Å ha bygget opp litt mental kondis vil gjøre en bedre rustet til å takle disse, og det er et argument for å beholde ex.phil. i første eller andre semester.

At det foretas endringer i pensum med jevne mellomrom er i utgangspunktet uproblematisk. Også ex.phil., et fag som skal dekke noe av kontinuiteten og de lange linjene i historien, må holde tritt med en verden i endring. Når endringene er vellykkede, fører de tross alt til et større faglig utbytte. Jeg kan dog ikke forsvare en videre utarming av faget ved å kutte ut originaltekster eller å plassere faget senere i studieløpet. Endringer er uunngåelige, men bør ikke senke ambisjonsnivået på vegne av alle.

I mange kretser er bachelorgraden i ferd med å erstatte vitnemålet fra VGS som minimumskravet til formell kompetanse. Det innebærer at også elever fra VGS med dårlige forutsetninger tidvis søker seg til teoretiske utdanninger på universiteter. Sterri argumenterer for å plassere ex.phil senere i studieløpet, slik at det tas hensyn til alle som ikke er modne for å ta faget. Dersom man ikke moden for å ta ex.phil., burde den enkelte heller vurdere å sette sine studier på vent og finne den modenheten utenfor forelesningssalen. Det er ingen dyd å ta universitetsutdannelse før man er moden for det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook