Kunstnerne  Lars Cuzner (t.v.) og Mohamed Ali Fadlabi stod bak det statlig finansierte kunstprosjektet «Kongolandsbyen» som hadde andre verdier enn pengevaluta.
Kunstnerne Lars Cuzner (t.v.) og Mohamed Ali Fadlabi stod bak det statlig finansierte kunstprosjektet «Kongolandsbyen» som hadde andre verdier enn pengevaluta.Vis mer

Kunnskapsløst om kunst

Når Atle Simonsen (FpU) foreslår å kutte den statlige støtten til kunstnerne, er det som å kvele sin debattmotstander bare fordi vedkomende har rett.

Meninger

Nei, Atle. Ikke sammenlikn kunsten med næringsvirksomhet. Kunstens oppdrag er overhodet ikke «å være det folk ønsker å kjøpe», men kanskje heller det motsatte. Kunsten bør kritisere, irritere og provosere. Ikke akkurat de følelsene man vil betale for å oppleve, men de er totalnødvendige for et mer åpent samfunn med mer forståelse og rikdom i andre verdier enn kun pengevalutaer.

Muhammad Ali Fadlabi og Lars Cuzners statlig finansierte kunstprosjekt «Kongolandsbyen» lærte oss mye om dette. Prosjektet fikk oss til å tenke på det forferdelige, og derfor vekket den også en av vår tids aller viktigste rasismedebatter. Det handler om kulturelle verdier, Atle. Ikke om vellykkede salgs- og investeringsstrategier. Og nettopp det er hva du kaller en «suksess»; et samfunn styrt av en liten, men pengesterk elite, som uavhengig av etiske rammeverk finansierer seg selv. Gjerne i overflod.

Kunst kan være tagging. Irrasjonell og hensynsløs, men klar i å fortelle oss at uenighetene eksisterer. Kunsten setter samfunnet og samtiden i perspektiv og lærer oss om forskjellene i ei tid da vi tror at alle er enige til en plutselig terrorhandling oppstår, og vi står igjen uten å ha forstått noe som helst. Kunsten advarer oss, og det er særlig viktig i kritiske situasjoner som vår samtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kunsten bør, som journalistikken, være fri. Men det er kanskje mye å be om, til et parti som har foreslått å selge statskanalen med samme type argumentet om at vi kun skal produsere tv og underholdning etter «supply and demand-prinsippet». Hodeløs underholdning døgnet rundt, og bare de samme få kommersielle aktørene skal slippe til, fordi de er de eneste som har råd. Er det det vi vil ha? Ja, om vi skal følge seertallene. Men innerst inne vil vi kanskje likevel ha noe mer, noe kunsten kan gi oss.

Nei, kunsten passer ikke akkurat inn i samfunnsmodellen vi har i dag, og sammenlikner du den med gründervirksomhet, er den dårlig egnet for å overleve i vår verden. Derfor blir det enda viktigere at kulturministeren jobber hardt for at kunstnerne skal ha tid og mulighet til å gjøre det de kan best. For det handler ikke om pengene, men om en mulighet til å bidra på andre måter enn inntektsgenererende og kommersiell virksomhet. Å be kunstnerne ha en deltidsjobb ved siden av å drive med det de kan best, er som å be isbjørnen gi oss olje i bytte mot en matbit. Og dersom kunsten skal finansiere kunstneren, vil kunsten bli dårligere. Den vil bli miste sitt poeng. Et poeng vi er avhengige av for at samfunnet skal utvikle seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook