Øystein Djupedal, tidligere kunnskapsminister for SV.  Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
Øystein Djupedal, tidligere kunnskapsminister for SV. Foto: Jacques Hvistendahl/DagbladetVis mer

Kunnskapsminister uten utdanning

Den mest ufortjente kritikken mot Øystein Djupedal som kunnskapsminister var at han "bare" hadde yrkesfaglig bakgrunn

Meninger

Mye er sagt og mer skal sikkert sies om Øystein Djupedals overgang fra SV til Arbeiderpartiet. Som kunnskapsminister vekket Djupedal sterke følelser fra hele det politiske spekteret. Den mest ufortjente kritikken han fikk var kritikken for sin egen utdanningsbakgrunn.

«Vi har i dag en kunnskapsminister uten utdanning. Vi har faktisk enn kunnskapsminister med lavere utdanning enn Pia Haraldsen». Slik startet et av de ferdigskrevne innleggene til Unge Høyre i valgkampen i 2007. Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal var riktignok ikke uten utdanning. Han er trykker. Med svennebrev i litografi. Det var ikke bra nok for Unge Høyre, den gang ledet av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (etterfølgeren Henrik Asheim synes det var et langt bedre poeng at Djupedal hadde «Kåre» som mellomnavn.)

Utdanningsmiddelklassen har skapt en skole i sitt eget bilde
Unge Høyre er imidlertid ikke de eneste som har spredt fordommer mot yrkesfag opp gjennom årene. Tilnavn som «mekk og drekk-linja» og «brekk-linja» har sittet løst. Historiene florerer om ungdomsskoleelever som vil gå yrkesfag, men får beskjed av rådgivere om at de har for gode karakterer eller er «for smarte».  Felles for de mange mytene og fordommene som har oppstått rundt yrkesfagene er at de sier veldig lite om de som velger yrkesfag. De sier imidlertid veldig mye om utdannede middelklassen. Noe av det aller mest provoserende med fordommene som eksisterer mot yrkesfag er at de er politisk skapt. Den utdannede middelklassen har gjennom ulike politiske flertall kompromissløst skapt en skole i sitt eget bilde. Det er et skolesystem som i tillegg er frekt nok til se ned på alle som ikke passer inn i et kunnskapssyn som har blitt stadig snevrere og mer ubrukelig. Det er ikke bare et svik mot elevene som rammes, men mot hele samfunnet at vi har skapt en skole som legger større vekt på å kvalifisere til folk til å suse halvmotivert rundt på Blindern enn på å utdanne folk som kan bygge skoler, sykehus, pleie syke og eldre, jobbe i industrien, fikse ledninger eller kjøre lastebil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva om vi la ned studiespesialiserende?
Utgangspunktet for norsk skole er at alle kan og mest sannsynlig bør ta høyere utdanning for å lykkes. Det er et ideal som er blodig urettferdig. Når man legger opp skolegangen etter det samme, snevre idealet fra start til slutt er man dømt til å få et system som skaper tapere av folk som kunne og burde vært vinnere. Det ville vært gøy å snu på det en stund. Tenk om vi hadde lagt ned alt som heter studiespesialiserende, gjort det obligatorisk å lære seg et yrkesfag og latt de som virkelig ville studere videre tatt et eller flere påbygningskurs? Det hadde neppe vært det beste bidraget til norsk skole, men hvis alle landets akademikere kunne prøvd seg noen år i en sløyd, i en frisørsalong eller med en sikringsboks ville de kanskje fått et visst inntrykk av hvordan mange elever føler seg i dagens gjennomakademiserte skole.

Stadig likere politikere
Kritikken Djupedal opplevde for sin «manglende» utdanning er også interessant fordi dagens politikere får stadig likere bakgrunn. Stadig færre har bakgrunn fra ordinært arbeidsliv eller yrkesfag. Stadig flere har bakgrunn fra ungdomspolitikk og høyere utdanning. Det er et problem fordi en stadig likere politisk elite også blir en smalere politikerstand, men det er også et tegn på at yrkesfagene har falt i anseelse. At partiene i stadig mindre grad synes folk med yrkesfaglig bakgrunn er skikket til å styre landet er et tegn på en grunnleggende mangel på tillitt til de som gjør noen av de aller viktigste jobbene i samfunnet vårt. Mye har skjedd siden valgkampen i 2007. Flere politiske partier har løftet opp viktigheten av å få flere folk til å velge yrkesfag. Med seg på laget har man NHO og LO. Torbjørn Røe Isaksen skal ha skryt for at han ligger på en helt annen linje som kunnskapsminister enn det han gjorde som Unge Høyre-leder. Pressemeldingen fra kunnskapsdepartementet i oktober 2014 med tittelen «yrkesfagene fortjener mer respekt» er et tegn på at mye har skjedd i denne debatten.

Fremsnakking er ikke nok
Den største utfordringen fremover blir å ikke tro at det holder å erstatte nedsnakking med fremsnakking. Det må gjøres en solid jobb med å avakademisere yrkesfagene. Lærlingplasser må sikres og vi må skrote målet om at alle skal fullføre videregående i dagens variant. Noen kan kanskje til og med jobbe fra ungdomsskolen og lære teorien de trenger i bedrift. Aller viktigst er det imidlertid å se statusen og fremtiden til yrkesfagene i sammenheng med arbeidslivet. Så lenge folk fagarbeidere i Norge er nødt til å konkurrere med underbetalt øst-europeisk arbeidskraft og grundere i Norge må konkurrere med bedrifter som systematisk jukser med skatten, betaler svart og dumper lønningene fremstår det en smule uredelig å insistere på at folk skal velge seg disse retningene. Yrkesfag må være en vei til å lykkes. Samfunnet må sette nok pris på de som tar de viktigste jobbene nok til å sikre faste ansettelser, ryddige forhold og mulighet til å lykkes med sine egne bedrifter uten useriøs og ulovlig konkurranse.  Først da kan vi snakke om respekt for yrkesfag.