Kunnskapsministeren i østerled

SKOLE: I Dagbladet 29. august har kunnskapsminister Djupedal fortalt fra sin reise i Finland, og i den sammenheng også om finsk lærerutdanning, som har stor søkning. Han har forventinger til at evalueringen av norsk allennlærerutdanning, som kommer fra NOKUT i september, skal bli viktig for regjeringens videre arbeid med forbedre norsk skole.Men rapporten kommer neppe til å gå inn på de rekrutteringsproblemer norsk lærerutdanning står overfor. Det er en fattig trøst at søkningen gikk opp noen få prosent i år. Realiteten er at lærerutdannings-institusjonene i provinsen oppretter færre klasser enn før, og de som opprettes, blir ofte ikke fylt opp. Dels kan dette ha sammenheng med skjerpede krav for å bli tatt opp - krav som delvis undermineres ved at de som ønsker å bli småskolelærere, kan søke førskolelærerutdanning og ta ,nogo attåt,. Antagelig er det slike strategier som ligger bak den veldige økningen i søkning til førkolelærerutdanningen i år, på nærmere 40 %.

REKRUTTERING til læreryrket er et vanskelig problem å hanskes med, også fordi det ikke er helt akutt - det vil ta noen tid før lærermangelen materialiserer seg. Men dermed har man litt tid på seg - kanskje omtrent den tid det tar å lage en lærer, fire år. Vi kan saktens ønske oss tilstander som i Finland, med stor søkning, så vidt jeg vet ofte langt større enn den oversøkning statsråden refererer fra Helsinki. Men norsk politikk må ta utgangspunkt i at norske jenter ikke lenger vil bli lærere. For å bøte på dette, har jeg foreslått at man må gjøre lærerutdanningen gratis, ved betale studielånet for de som forblir i skolen. Begrunnelsen for denne særbehandling måtte være at vi kan importere nesten alle typer arbeidskraft, men ikke småskolelærere. Jeg har også antydet at universitetene burde anmodes å utrede om de kan tilby allmennlærerutdanning, siden det kan se ut til at moderne jenter ikke vil ta sin utdanning i provinsen.Og jeg har foreslått at man fjerner kravet om 3 i matematikk for å bli småskolelærer, særlig siden dette kravet kan bli tungt for mange når de nå skal plages med to års obligatorisk matte på videregående skole. (Hva i all verden skal alle disse med all denne matten? Begrunnelsen er antagelig at vi skal gjøre det bedre på PISA-undersøkelsene.)

DET ER FÅ som vil være begeistret for forslaget: Lærerorganisasjonene kan ikke uten videre gå inn for svakere lærere, lærerutdanningsinstitusjonene i provinsene synes nok at det er spennende å bruke ressursene til noe annet enn lærerutdanning (i hvert fall for en tid), opposisjonen ville sikkert falle for fristelsen til å støye om nivåsenkning. Men kanskje disse aktørene kunne overbevises om at det ikke er det som er saken. Saken er at vi ikke har stelt oss som Finland i forhold til rekruttering av lærere, og ikke får til noen god skole, slik både regjeringen og vi andre ønsker, uten en rimelig tilgang på lærere. Da må vi kunne leve med at småskolelærere ikke behersker annengradslikninger. Og vi må kunne friste dem med gunstige lån.