Kunnskapsskolen kaller

SKOLE: Espen Schaanning skriver i Dagbladet 22. november om det han kaller «Skolelaboratoriet». Professoren burde åpenbart tatt seg tid til noen timer på skolebenken før han skrev innlegget.

Problemet med norsk skole er ikke at vi har for mye kunnskap. Problemet er at vi har alt for lite noe, som bevises gang på gang i internasjonale tester som PISA og TIMSS. Ikke nok med at norske skoler blir slaktet i slike tester, Elevundersøkelsen viste at nærmere 80 prosent av norske elever kjeder seg på skolen. 80 prosent av elevene mente de ikke fikk noe ut av sin skolehverdag. Mange spør seg hvorfor dette er tilfellet. Schaanning tar feil når han hevder at det ikke er et problem at den norske skolen enda ikke er blitt en skikkelig kunnskapsskole. Alt for mange elever kjeder seg fordi de ikke får nok utfordringer og fordi den norske skolen er for dårlig.

Schaanning vil ta bort karakterene og ha mindre krav til kunnskap. Å sette krav til elevene handler om at hver enkelt elev lærer seg å lese og skrive skikkelig. Det handler om å gi elever mestringsevne og kunnskap som gjør dem rustet til å møte et arbeidsmarked som blir tøffere. Det handler om å gi unge mennesker mulighet til å utvikle egne ferdigheter og sette oss i stand til å konkurrere med andre i en globalisert verden. Schaanning er imot karakterer og sier at «hvis opptaket til videre "utdanning" (eller annen virksomhet) av praktiske grunner måtte begrenses, så kunne det gjøres ved loddtrekning». Elever har en rett til å vite hvor de står. Dette er den eneste måten man kan forbedre seg på. Alle skal få vite hva de har lært etter ti års obligatorisk skolegang. I tillegg er det en ubyråkratisk måte å organisere opptak til videre utdanning på.

Schaanning skal være glad for at han selv ikke har gått i den skolen han skisserer. Da hadde han garantert ikke vært professor i dag.