Kunst- grep for Oslo

En gyllen sjanse. En enestående mulighet til et stort og flott byplangrep. Det er det Oslo nå står overfor med plasseringen av Kunsthøgskolen i Oslo. Velger man det ene av tre alternative steder i Oslo øst - Seilduksfabrikken på Grünerløkka, som peker seg ut som det beste og mest storslagne - får man også et samlet kunstmiljø i Oslo.

På den andre sida av Akerselva skal Arkitekthøgskolen flytte inn i Oslo Energis gamle verksted. De tre R-ene - Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillingene - får sin framtidige adresse på nabotomta, Vulkan Industrier. Kunsthøgskolen består av Statens håndverks- og kunstindustriskole, Kunstakademiet, Ballett-, Opera- og Teaterhøgskolen. Nærheten mellom Kunsthøgskolen, Arkitekthøgskolen og de tre R-ene, vil bety en unik mulighet til forsterkende samarbeid på mange plan, og de vil kunne utnytte og trekke veksler på hverandres faglige kompetanse.

Det er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), etter innstilling fra Statsbygg, som skal avgjøre plasseringen av Kunsthøgskolen, og den er rett rundt hjørnet. Fredag innleverte de tre alternative steders arkitekter sine foreløpige siste utkast til Statsbygg. Kanskje allerede ved månedsskiftet januar- februar vil innstillingen være klar. Da skal KUF arbeide videre med det utvalgte sted, som deretter blir gjenstand for konsekvensutredning.

Favoritt

Christiania Seildugsfabrik er Kunsthøgskolens klare favoritt av mange grunner. Fabrikken ble tegnet av Universitetets arkitekt C.H. Grosch sammen med Peter H. Holtermann i midten av forrige århundre, og er et av landets stolteste industrielle kulturminner. I sin tid Oslos største bygning etter Slottet.

Fabrikken, som i dag har mange leietakere, består av flere staselige og godt konstruerte teglsteinsbygninger, som har tålt og som fortsatt vil tåle sterk slitasje. De ligger skjermet til i et vakkert miljø langs Akerselva med Foss videregående skole (arkitekt B. Lange i 1899) som nabo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Seilduksfabrikken er ifølge Stephan Tschudi-Madsen, tidligere riksantikvar og antikvarisk rådgiver for prosjektets arkitekter, et fabelaktig miljø som gir en enestående sjanse til å samle våre nasjonale kunstinstitusjoner. Aldri tidligere, aldri i framtida vil vi få en tilsvarende mulighet. En helhetlig bruk av de bevaringsverdige fabrikkbygningene er også det beste vern. Det er også uttrykt i stortingsmelding om kulturminnevern om å sikre gamle bygninger gjennom ny bruk.

Også for Tschudi-Madsen blir det tankekors hvis Oslo lar denne sjansen glippe.

Tungtveiende

Alle de tre forslagene til Kunsthøgskolens framtidige beliggenhet betraktes av Oslo-politikerne som gode byutviklingsprosjekter i Oslo. Men flere av dem, blant andre byråd Olaf Stene (H) og leder i byutviklingskomiteen John Tore Norenberg, mener det er maktpåliggende å ta hensyn til Kunsthøgskolens eget ønske. For dem vil det veie tungt.

Gode argumenter for Seilduksfabrikken er også tidsfaktoren og kostnadene. Lokalene kan relativt fort frigjøres og nybyggingen raskt realiseres. I Elvebakken-prosjektet er det større problemer, fordi det blant annet innebærer flytting av Elvebakken videregående skole.

For Kunsthøgskolen vil omgivelsene med uteareal også bety mye. Stiklestadkvartalet på Grønland har svært lite uteareal å by på. Rundt Elvebakken er det stor forurensing gjennom den sterkt trafikkerte Hausmanns gate. Særlig for dem som skal danse og synge er et godt inneklima viktig.

Seilduksfabrikken har alt å by på, dessuten det nære naboskapet til kunstneriske slektninger i arkitektmiljøet rett over elva.

Toppnivå

Rektor ved Kunsthøgskolen, Arvid Pettersen, er ikke i tvil om hvor de beste resultatene kan oppnås. Storartede, solide bygninger som vil tåle tunge aktiviteter, et utemiljø skjermet fra trafikkstøy. Kunsthøgskolen er også selv støyprodusent gjennom en del aktiviteter. Slik fabrikken ligger til, vendt mot elva og med ryggen til boområdene, vil ikke naboene bli plaget.

Hittil har Kunsthøgskolen i Oslo, som nyter høy faglig respekt i europeisk kunstmiljø, arbeidet under svært primitive forhold. Det haster å få skolen i hus slik at den kan utvikle seg videre mot et toppnivå.

Har Oslo råd til å la være å utnytte denne enestående muligheten? Som både betyr et samlet kunstmiljø og gjenbruk av et storartet, industrielt kulturminne.

STORSLAGEN: Seilduksfabrikken ved Akerselva er rektor Arvid Pettersens klare favoritt for Kunsthøgskolens framtid.