Kunst og dannelse

Kulturskolene, statsminister Bondeviks hjertebarn, rammes av et nytt inntektssystem som kan sette dem i fare.

DETTE MÅ BLI

en hilsen til Dan Børge Akerø, som ligger på sykehus med slemme virus i det ene beinet: Gjennom hans årlige, TV-sendte musikkshow, «Kjempesjansen», fra Olavshallen i Trondheim, har han gjort alle landets fjernsynsseere oppmerksomme på hvilken betydning de kommunale musikkskolene har hatt for musikklivet her i landet. Nå frykter engasjerte foreldre og profesjonelle vaktmestere i Norsk kulturskoleråd at systemet står foran et tilbakeslag etter 25 års kontinuerlig framgang. De statlige og øremerkede midlene er overført til den generelle sekken med pengeoverføringer til kommunene. Nå skal kulturskolene slåss mot kloakk, sykehjem og eldreboliger. Taket på egenbetaling er opphevet. Står vi foran en privatisering av hele den offentlige satsingen på musikk og andre kunstformer for barn?

SPØR EN POLITIKER

om kulturskolene er viktig, og du overøses av et fossefall av velvilje. Men det er få spor etter ekte engasjement. Stortingsmeldingen fra 2002 som nå skal behandles, er så visjonsløs og politikkløs at få tror den vil legge grunnlag for en ny giv. Ser politikerne skolene som et ledd i dagens nasjonsbygging, et middel til sosial, geografisk og etnisk integrasjon i ei tid med økende kulturelt mangfold? Skal de være et middel til å få fram jentene i musikklivet? I mange kommuner har satsingen på musikkskolene vært det eneste løftet innenfor kultursektoren. I ei tid da den organiserte frivilligheten ellers skranter, er kulturskolene et vesentlig bidrag til å overføre positive holdninger til barn og unge.

MEN FOR AT DETTE

skal virke sosialt rettferdig, er det viktig at egenbetalingen holdes på et lavest mulig nivå. I Sverige er den gjennomsnittlige egenbetalingen 500 kroner, med variasjoner fra 0 til 1300 kroner pr. elev pr. år. Det er sikkert et marked for kommers innenfor dette feltet. I Oslo går jo hundrevis av barn på f.eks. Barratt Due musikkinstitutt, og betaler det det koster. Men vil man gi et tilbud til alle, slik det er formulert i FNs barnekonvensjon om kulturell og kunstnerisk virksomhet, bør egenbetalingen heller være under taket på 1600 kroner enn over.

NORSK MUSIKKLIV

er ualminnelig rikt i øyeblikket. I løpet av noen år har vi bemannet seks-sju profesjonelle symfoniorkestre, minst ett i verdensklasse. Vi er stolte av enere som Leif Ove Andsnes og Truls Mørk. Enerne marsjerer opp når NRK TV og Norsk kulturskoleråd kaller til Trondheim ved starten av året: Ola Kvernberg, Eir Inderhaug, Halvdan Sivertsen, Arve Tellefsen, Henning Sommerro, Ole Edvard Antonsen, Brazz Brothers - alle er de et produkt av den bredden de kommunale kulturskolene representerer. Så hvis ikke politikerne manner seg opp denne vinteren og sikrer skolenes videre eksistens, med klare visjoner om likhet, kunstnerisk stimulans og dannelse, får de sannsynligvis en nyhelbredet Dan Børge på nakken.