Kunst og sirkus til folket

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Kunstfilm. Ordet alene er nok til at man kan begynne å svette. Assosiasjonene går til lange tagninger, lite dialog og skingrende musikk. Smak på det da, mann. Kunstfilm. Gruuusomt kjedelige sorthvittfilmer fra Latvia. Filmer med Klaus Kinski i hovedrollen. Æsj, verre enn frijazz og samtidsdans til sammen. Eller?

For mange er det kanskje sånn, og derfor fylles norske kinoer uke inn og uke ut, av importerte drømmer fra filmfabrikken Hollywood. Ikke til forkleinelse for det – vi trenger alle en god dose pompøs, lettfattelig sjangerfilm i ny og ne – samtidig blir en filmdiett kun bestående av helium og sukker ganske lite mettende i lengden.

I 1992 ble Arthaus stiftet for å bedre vilkårene for «kvalitetsfilm» på kino i Norge. De første åra fikk stiftelsen tilskudd fra organisasjonen Film og Kino, og måtte vente i kø bak de andre norske filmdistributørene hva gjaldt filmutvalg. I dag fungerer derimot stiftelsen som en uavhengig bedrift som importerer mellom 15 og 20 filmer i året. Selvfølgelig holder ikke alle filmene like høyt nivå. Noe anmeldelsen av denne ukas «What a Wonderfull World» viser. Men se det som en investering. Alt eventuelt overskudd blir puttet tilbake inn i stiftelsen, så jo flere Arthausfilmer du bruker lønninga di på, jo bedre blir forhåpentligvis utvalget de kommende åra.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer