Kunst og teori

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KUNST: «Fri oss fra teorien» sier Bjørn Vassnes og forklarer at kunstteorien fullstendig har tatt over kunsten. Det er et romantisk påstand om at kunst taler til noe universelt menneskelig.

Når bl.a. Nietzsche, poststrukturalismen og Rosalind Krauss, angrep sannheten, originalitet og objektivitet, var kunstens universalbetydning forbigått. Kunst slik vi kjenner den, har egentlig ikke eksistert til alle tider og i alle kulturer. Kunsten approprierte fortidens visuell kultur og omdefinerte den til kunst. Når en gjeng gotiske håndverkere utførte arbeid for kirken var ikke dette kunst i samtidsbetydningen av begrepet.

Vassnes sier at mennesker har alltid brukt ressurser til kunst og nevner folks dårlig forhold til kunst i dag, i historiens rikeste samfunn. Hvorfor skulle vi bli klokere eller nærmere kunsten pga rikdommen?

Kunst påvirker omtrent hele kulturlivet! Dens teoretisering gir mulighet, gjennom refleksjon og analyse, til å problematisere og utarbeide nye ideer. Er det denne seriøsiteten som betraktes som et elitefenomen? Vassnes har rett, problemet stikker dypere i den vestlige kulturens selvforståelse. Hvis kunstnere utviklet kubisme, hva med afrikanere som oppdaget metoden?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer