Kunstakademi eller forskole?

DET ER UROLIGE tider for studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo. Ledelsen i KHIO vil lage en storskole der design, kunstfag og fri kunst skal flyte over i hverandre. Rektor Peter Butenschøn og dekan Ståle Stenslie, har de siste uker forsvart seg offensivt i dagspressen. Visse av utspillene kan ikke sees som annet enn festtaler, og synes å være rettet mot departementet, snarere enn studentene og fagstaben. KHIO har antatt en form som gir ledelsen for stor makt. I denne nye strukturen er ledelsen døv for akademiets og studentenes behov. I hovedstyret, som er ansvarlige for de vedtakene som gjennomføres, er det fire faglige representanter fra KHIO, ingen av disse fra Kunstakademiet.

Hvordan kan dette legitimere styrets faglige vurdering av behovene til en fri kunstutdanning? Hvis styret ser fagfolkene på skolen som de ypperste innen sine fagfelt, hvorfor hører de da ikke på deres forslag, innspill og protester? Det holder ikke å vise til støtte fra en samlet ledelse, når ledelsen har mistet tillit hos studenter og fagpersonale. Den nye strukturen forsvares med tverrfaglighet. Tverrfaglighet kan være bra, men dette kan ikke påtvinges ovenfra.

Det fagspesifikke går tapt i KHIOs struktur, og kvalitetssikring blir umulig, fordi dette forutsetter fagspesifikasjon og faglig identitet. For å kunne utforske fagfeltenes grenser må fagfeltenes egenart være tydelig. Uten at hver linje beholder sin faglige autonomi, vil BA i Visuell kunst fungere som et grunnkurs der spesialiseringen først kommer ved Masternivå. I siste instans står nivået i fare for å senkes ned til forskolenivå.

EN TIDLIGERE evaluering fra rektor ved Rijksakademie i Amsterdam, Els van Odijc, konkluderer med at undervisning og studenter ved Kunstakademiet i dag holder Masternivå. I framtidsplanene for Byggetrinn 2, den fysiske sammenslåingen av skolene, skal førsteklassingene samles i ett stort rom, 80 studenter sammen. Atelierpraksis sees som unødvendig. De som jobber med maleri eller skulptur forvises til prosjektrom, som kun kan benyttes i kortere perioder. Det sier seg selv at man ikke kan jobbe med maleri i avgrensede perioder. Ironisk nok er det slik de tradisjonelle mediene som forsvinner fra KHIO.At kunsthåndtverk og fri kunst er to forskjellige måter å jobbe med kunstnerisk uttrykk på er konsensus i kunstverdenen, den ene som materialbasert og den andre som teoretisk basert. I den virkelige verden har disse formene for kunstpraksis to forskjellige scener og utdanningsløp. Hvordan kan KHIO sette seg i en stilling til å lage en særskole uten å dra veksler på andre nordiske og internasjonale Akademier? Står vi i fare for å isolere oss fra resten av kunstverdenen? Må norske kunststudenter heretter reise utenlands for å få en holdbar utdannelse? Dette vil bli konsekvensen av å legge ned Statens Kunstakademi.