PATRIOTISK KUNST: Kulturarbeidere legger siste strøk på et gigantisk flagg fra Kinas kommunistiske parti på et revolusjonsmuseum i Jiaxing. Foto: Reuters / NTB Scanpix
PATRIOTISK KUNST: Kulturarbeidere legger siste strøk på et gigantisk flagg fra Kinas kommunistiske parti på et revolusjonsmuseum i Jiaxing. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Kunstarven etter Mao

Kunst i dagens Kina bør formidle «positiv energi» - les: være i tråd med statens ideologi.

Kommentar

Det er 72 år siden Mao holdt sin berømte Yan?an-tale om kunst og litteratur. Idealene er de samme nå som i 1942. Nåværende president Xi Jinping poengterte den åndelige arven etter Mao da han nylig inviterte 72 kunstnere til et symboltungt ekko av Yan?an-samlingen.

Ifølge Xi Jinpings tale til kunstnerne skal gode kunstverk være «som solskinn fra blå himmel og vårlig vind som inspirerer sinnet, varmer hjertet, foredler smaken og renser bort uønskete arbeidsmetoder». Det offisielle nyhetsbyrået Xinhua skriver at dette betyr i klartekst at dagens kinesiske kunst skal reflektere patriotisme og bidra til korrekt syn på historien, nasjonen og kulturen og dessuten styrke stoltheten over alt kinesisk. Kort sagt, kunsten må være ett med kommunistpartiets gjeldende tankegods.

Blant de 72 prominente gjestene var nobelprisvinner i litteratur Mo Yan, prisbelønte filmskapere som Chen Kaige («Farvel, min konkubine») og en rekke andre størrelser fra kinesisk teater, opera, ballett og billedkunst. Ingenting tyder på at Kinas mest kontroversielle kunstner, Ai Weiwei, var invitert.

I den mer enn to timer lange seansen i Beijing gjorde Xi Jinping et nummer av sin beundring for vestlig kultur. Han berømmet franske malere som Cézanne og Degas, og snakket varmt om forfattere som Victor Hugo, Lev Tolstoj, Mark Twain og Ernest Hemingway. Han fortalte også om sin egen ungdom under Kulturrevolusjonen da han var sendt på landet for å lære av bøndene. Da hadde han en gang gått flere mil til fots for å låne Goethes «Faust» av en venn. Men Xi Jinpings beundring av vestlig kultur begrenser seg sannsynligvis til døde klassikere. At nyere innflytelse vestfra er mer suspekt, kan leses ut fra hans uttalte ros til et par nasjonalistiske bloggere som var invitert inn i det gode selskap. Zhou Xiaoping er en av dem, og han ble øyeblikkelig kanonisert da Xi i sin tale oppmuntret ham til å fortsette å skrive blogger som sprer «positiv energi».

Zhou Xiaoping sprer hovedsakelig antiamerikansk propaganda på bloggen sin. Under titler av typen «Ni knockout-slag i Amerikas kalde krig mot Kina» informerer han sine kinesiske lesere om livet i USA, der folk i servicenæringen tjener 3 dollar i timen, der det ikke er frivillig å tipse og der et fastfood-måltid koster opp mot 40 dollar.

Andre bloggere, som forsøker å korrigere Zhous faktafeil, opplever å få sine innlegg strøket av sensuren.

Zhou har derimot mer enn en halv million følgere på Weibo, og etter at president Xi kanoniserte ham, har bloggen hans hatt opp til ti millioner besøk. Energien er med andre ord både positiv og smittende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.