Helgekommentaren fra n:Y

Kunsten å bli n:Y

Vi må alle gå i oss selv og spørre: «Hva skal jeg kjempe med? Hva er mitt brand?» (Via Knut Nærums content byrå)

FLU HARTBERG
FLU HARTBERGVis mer

Det er alltid vanskelig å skifte navn. Når NSB blir til Vy, blir folk sintere enn da politikerne lot selskapet konkurranseutsette Sørlandsbanen. Det viser hvor viktig navnet er. Folk hater på det først, men det går over. Navn er viktig fordi det sier noe om innholdet. Og så lenge vi kan velge vårt eget navn, viser det hva vi står for.

Knut Nærum er etter det vi erfarer kjent med identiteten til dagens artikkelforfatter n:Y.
Knut Nærum er etter det vi erfarer kjent med identiteten til dagens artikkelforfatter n:Y. Vis mer

Det fins en tid for statsbaner og en tid for forandring. Når Regjeringen konkurranseutsetter Sørlandsbanen, er NSB ikke lenger statsbanene. De er en forhandler av jernbanetjenester. Da blir det veldig spesielt å fortsette å kalle seg Norges Statsbaner.

NSB har følt på behovet for re-branding. Lik Statens veivesen og Statoil har de tatt nytt navn for å bli kvitt det tungrodde og gammeldagse som publikum forbinder med Staten. Som forfatter av fiksjon føler jeg på det samme. Jeg har en back catalogue som forbindes med noe nostalgisk og utdatert. De fleste av bøkene bygger på gamle bøker, ofte på en funny måte. Det er opp til meg å forandre dette brandet. Som NSB trenger jeg å adaptere meg til en ny tid.

Step 1 er å implementere en gjennomgang av content. Hvis jeg skal treffe ungdommen, må jeg spørre hva de vil ha. Da snakker jeg ikke om de aller yngste, men i hvert fall det krevende segmentet 30–49. Der konkurrerer jeg ikke bare med populære leverandører av litterært content, som Jo Nesbø og Lucinda Riley. Jeg er opp mot påkostede og markedstestede underholdningsprodukter som Game of Thrones og Heimebane.

Step 1 er lite verdt uten en Step 2. Det blir som å bygge bare en jernbanestasjon og så regne med at folk vil ta toget selv om det ikke fins en annen stasjon å reise til.

Step 2 er å se at navnet mitt også er trist gammeldags. «Knut» kommer av «knute», og går på samhold. «Nærum» er satt sammen av to ledd og betyr det samme som etternavnene «Nerem» og «Nerheim», altså «nedre heim». Det vil si den nederste gården i en dalside, der hvor sola går først ned på kvelden. Kanskje noen få eldre brukere vet, men det er spesielt å regne med at 30–49-segmentet skal ha en relasjon til sånt. Derfor har jeg tenkt til at det er riktig for meg å skifte navn. Mitt navn må tydeligere vise hva slags content jeg ønsker å levere.

Min åpenbare USP er at jeg allerede er multimedial. Bare ikke skriver jeg bøker, jeg leverer også innhold til scene og tegneserier, radio og sosiale medier. I tillegg ønsker jeg å utvide til TV/strømming og podkast. Alt mer viktig blir det med en identitet som får fram hele bredden i tjenesteregisteret. Noe som sier at alt dette er tilgjengelig nå, på alle plattformer.

Et sånt navn må være kort, lett å huske og lett å koble til mine kjerneverdier, de tre Til-ene: Tilgjengelig, tilstede og tillit. Det må assosiere til noe positivt. I tillegg ville jeg at det nye navnet skulle bygge på det gamle.

Mange forslag falt fordi de pekte i den feile retningen. kNum ble for latin, fordi det slutter på «um». KNUR var et annet forslag. Fokusgruppa likte at det ligner på «knurr» og refererer til en vaktbikkjefunksjon, men det ble for smalt. KNor viser norskhet, men ligner for mye på suppeprodusenten Knorr.

Dermed endte jeg foreløpig på KNY. I 50+-segmentet kjenner kanskje noen ordet fra uttrykket «uten å kny», det vil si «uten å mukke/klage». Som for å si: Joda, jeg mukker. Bokstavmessig består det av mine initialer og en Y, eller – på engelsk – et why. Det er en utfordring til brukerne. KN er meg, men hvorfor? Hva er det som gjør meg til akkurat meg? Dette er interaktivitet tatt ned til brand-plan. Dette er navneskikk 2.0.

Et minus er at K foran N på engelsk blir stum. Derfor slettet jeg den og var etterlatt med NY. Som er nettopp det jeg vil bli: Flytende, dynamisk, tilpasningsdyktig. Alt det Staten ikke er. Alt det jeg ikke har vært. Navnet alluderer også til N.Y., altså byen New York, som mange har gjestet og forbinder med noe bra. Det spørs om noen vil mista meg for byen, men for sikkerhets skyld har jeg endret stavingen til n:Y.

Fremtiden er brukerstyrt. For å stå i den må vi gå i oss selv: Hvem er vi? Hva vil vi hete?

Lik det eller ikke, skinnene ligger der og vi er på full fart inn i fremtiden. Spørsmålet er hvordan vi vil kjøre inn i den: Forlengs eller baklengs? I passasjervogn eller i førersetet?