Kunsten å følge opp kunsten

KULTURELT MANGFOLD: Nær oppfølging av levedyktige initiativer og økonomisk forutsigbarhet er en nødvendighet for å styrke det flerkulturelle feltet.

SISTE INNLEGG i debatten om regjeringens innsats på det flerkulturelle feltet er neppe holdt. Trond Giske har fått flere utfordringer i det siste - men han har også lovet at han skal handle. Kan man ta det for gitt at en statsråd i en flertallsregjering holder løftene?Før påske ble en god del spalteplass brukt på debatten. Tove Karoline Knutsen, medlem av Stortingets kulturkomité, nevnte i Dagbladet en rekke tiltak og organisasjoner som vil kunne bidra til å styrke feltet. Hun foreslår at: «Det bør også etableres knutepunktsarenaer innenfor det flerkulturelle kunstfeltet. To allerede godt fungerende institusjoner - Stiftelsen HORISONT og urfolksfestivalen Riddu Riddu - vil begge være egnet til å aksle en slik oppgave. Begge har unike nettverk både nasjonalt og internasjonalt, og vil kunne fungere som kunstneriske \'nav\' i et landsomfattende og internasjonalt flerkulturelt arbeid.»

HVIS TROND GISKE gjør sin partifelles forslag til virkelighet, får han fort merke positive virkninger. Jeg siterer videre fra Tove Karoline Knutsens forgjengere i kulturkomitéen på Stortinget både i posisjon og opposisjon, dvs. alle partier med unntak av FrP, som også har uttalt seg i denne saken i en flertallsmerknad, dvs. alle partiene med unntak av FrP:«Etter komiteens flertall sin oppfatning, vil MELA-festivalen bidra til å øke innvandreres og minoritetenes tilknytning til kulturlivet i samspill med majoritetssamfunnet. Stiftelsen HORISONT benytter offentlige arenaer som møteplasser mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. MELA-festivalen har siden 2001 bevist i praksis hvordan dette lar seg gjøre. Det er verdt å merke seg at nærmere 60 prosent av publikum er kvinner og familier. Omlag en tredel er etniske nordmenn. Flertallet mener derfor at Regjeringen i samarbeid med Oslo kommune bør vurdere hvordan MELA-festivalen som drives av Stiftelsen HORISONT kan sikres.»Sett fra Horisonts ståsted er Tove Karoline Knutsens forslag et viktig håndslag. Det som er interessant, men samtidig forbausende, er at man i det siste har registrert hvordan både Horisonts arbeid generelt, og særlig MELAfestivalen, har blitt trukket fram for å synliggjøre innsatsen på det flerkulturelle feltet. Det er imidlertid en stor avstand mellom alt det en ung institusjon får anerkjennelse for å ha oppnådd og den kvelende virkeligheten institusjonen befinner seg i. Her er et knippe uttalelser fra viktige politiske aktører gjennom de siste måneder:

TROND GISKE: «Dagbladet vil vite hva regjeringen konkret gjør på kulturfeltet. Vel, vil man ha det konkret, skal man få det konkret,» sier kulturministeren til Dagbladet og ramser opp femti tiltak som er gjennomført og/eller det nå arbeides med. Punkt 31 i listen er: «Styrket formidlingen av flerkulturelle uttrykk gjennom Mela/Stiftelsen Horisont.»I en kronikk av Giske i Aftenposten 9. mars kan man lese følgende: «Skal møte mellom folk med ulik bakgrunn skje, må møteplassene finnes ... De siste tiårene har det vokst frem en rekke ulike virksomheter, delvis med forankring i ulike minoritetsmiljøer, som gjør et betydelig arbeid ... den flerkulturelle Mela-festivalen er bare et eksempel på tiltak som bidrar til at ulike stemmer får slippe til. Regjeringen vil styrke støtten til slike tiltak.»

KRISTIN HALVORSEN: «Sikre finansieringen av Melafestivalen» var en av de få punktene hun tok opp da hun ble spurt om hennes viktigste innsats før valget (Aften 6. september 2005). Det samme sa partikollega Heikki Holmås.

JENS STOLTENBERG: «Mela er et flott arrangement som fortjener all mulig støtte. Festivalen bidrar til å løfte fram mye kulturuttrykk, gode kulturopplevelser og er en brobygger mellom ulike kulturer.»

REGJERINGENS KULTURLØFTE: Her heter det i punkt 10, om det flerkulturelle, at: «Norge har blitt et flerkulturelt land med et mangfold av kulturelle inntrykk. Dette stiller også krav til kulturpolitikken. De tre partiene foreslår økte bevilgninger til ... Mela/Stiftelsen Horisont.» (NRKs nettsider.)Som Tove Karoline Knutsen har Oslo bystyre på samme måte vedtatt å foreslå Horisont som knutepunktinstitusjon. Den sterke utviklingen av virksomheten er grunnlag for forslaget. Hvor mange arenaer finnes der majoritetsbefolkning kan oppleve blanding av minoritets- og majoritetskultur på likeverdig grunnlag? Hvor mange anledninger finnes hvor norsk-vietnamesisk befolkning omgås på fritt grunnlag med f.eks. norsk-somaliske eller norsk-pakistanske borgere? Hvor ellers møtes norskpakistanske og norsksomaliske kvinner? De møtes i hvert fall ikke i en kirke eller i en moske. En kulturell møteplass i form av MELA er bygget opp og gjør også kunst og kultur lett tilgjengelig for det brede lag av befolkningen.

SITATENE VISER hvordan man ivrer etter å satse på det flerkulturelle. Men medaljen har en bakside. Det er vel kjent gjennom mediene fra i fjor at Horisont ikke har hatt økonomiske ressurser til å håndtere den utvidelsen som etterspørselen har tvunget frem. Krisen er blitt akutt nå som etterslepet er vokst. Egenkapitalen er tapt. Driftsmessig er man langt fra i stand til å kunne gjennomføre MELAfestivalen i år. Styret har så langt hatt tillit til at myndighetene vil finne en løsning. Samtidig innser styret at dersom budsjettet for 2006 ikke lar seg realisere, må man vurdere å ta konsekvensene av dette. Vi har hele tiden holdt myndighetene oppdatert; både kulturministeren og andre i denne flertallsregjeringen kjenner situasjonen. De har også så langt gitt positive signaler for en løsning, selv om det nå begynner å haste. Hvorfor tar jeg da opp saken i offentligheten? Fordi dette kan brukes som et lærebokeksempel på hvordan slike initiativer er avhengig av oppfølging for å overleve eller ikke. Fra Kulturrådet vet man at omkring halvparten av nye initiativer faller bort etter kort tid. En del av dem ville ha overlevd dersom man hadde prioritert en nær oppfølging av utviklingen, ikke minst gjennom råd og veiledning. Disse initiativene viste allerede fra starten av at de hadde potensiale til å levere kunst på et høyt nivå. En kjerneutfordring er derfor å følge opp de initiativer som viser seg levedyktige og samtidig gi dem økonomisk forutsigbarhet for en lengre periode. Man må ta bryet med å vurdere reelle behov og økonomiske rammer som samsvarer med virksomhetens omfang. Det skjer ikke i dag. Klarer kulturminister Trond Giske å håndtere krisen på dette området, viser han at han faktisk har sterkere ambisjoner for kulturelt mangfold enn hans forgjenger.