EX.PHIL.S FAR: Arne Næss satte sitt tydelige preg på forberedende, som nå er blitt til Ex.phil. og Ex.fac. Her med Inga Bostad. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet
EX.PHIL.S FAR: Arne Næss satte sitt tydelige preg på forberedende, som nå er blitt til Ex.phil. og Ex.fac. Her med Inga Bostad. Foto: Henning Lillegård/DagbladetVis mer

Kunsten å forvirre

Jeg lærte mer filosofihistorie av «Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel» enn Ex.phil.

Kommentar

Det løper en interessant debatt i Dagbladets spalter om når Ex.phil. bør plasseres i studieløpet. Skal det tilbys i første semester, slik at det fungerer som det «forberedende» det springer ut fra, eller skal det plasseres seinere i studieløpet, når studentene har modnet og vil kunne ta med seg flere av de viktige lærdommene i faget?

Det kan virke som et uløselig problem. Men tar vi utgangspunkt i hvordan faget tilbys på Universitetet i Oslo, er det intet tap for studentene å ta det seinere i studieløpet. Det forbereder dem knapt på noe som helst.

Ex.phil. må være det mest forvirrende faget jeg har hatt. Det skyldes ikke bare at jeg var fersk på Blindern. Vanskelighetsgraden var enorm.

Jeg var forventet å dykke ned i filosofiens grunnlagsproblemer, ved å lese tunge tekstutdrag fra Platon, Aristoteles, Descartes, Hume og Kant. Hva var poenget med syntetisk og analytisk a priori?

I forelesningen gikk ulike forelesere gjennom hovedtrekkene i hver filosof. Til hvilket formål? Borte var Arne Næss' argumentasjonslære og innføring i metode, som ga grunnleggende verktøy på ferden mot å tilegne seg og formidle kunnskap.

Det kan selvfølgelig være givende å ta fatt på originaltekster fra filosofihistorien, men det er en lite pedagogisk måte å lære studentene filosofi eller etikk på. Tekstene er skrevet i en bestemt kontekst med et bestemt siktemål, som studentene ikke får tilgang til. Det er en oppskrift på forvirring.

Men det er ikke bare valget av originaltekster som er problemet. Det kan være spennende å lese «Sofies verden», men det er ikke først og fremst en innføring i filosofihistorien studentene trenger.

Det kan være et nyttig pedagogisk grep å sette tenkere inn i en kronologisk sammenheng, men det vesentlige er å få tak på grunnlagsproblemene de var opptatt av og metodikken de brukte. Vi trenger mindre Sokrates og mer sokratisk metode; mindre filosofihistorie og mer filosofering. Da trenger vi et tematisk orientert Ex.phil.

Min erfaring er at studenter er nysgjerrige og vitebegjærlige vesener. De er interessert i spørsmål som straff, rettferdighet, makt, det gode liv og hvordan vi kan vite noe med sikkerhet. Det de mangler er verktøyene for å besvare disse og forståelsen av hvor dypt disse spørsmålene stikker.

Et Ex.phil. som baserer seg på studentenes egen motivasjon, og lærer bort filosofi, argumentasjonslære og metode, med målet om å gi dem verktøyene som trengs for å få mettet denne, hadde fortjent en større plass i studiene.

Det hadde også vært et fag universitetet med stolthet kunne tilbudt som etterutdanning og gjort tilgjengelig på nett. Vi blir aldri ferdig med å diskutere de viktige grunnlagsproblemene. De fortjener en bedre innpakning, i Arne Næss' ånd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.