TRUENDE: Havet av boksider truer med å drukne oss, men å bare kaste dem blir for sterkt. FOTO: GUILLERMO LEGARIA / AFP PHOTO / NTB SCANPIX
TRUENDE: Havet av boksider truer med å drukne oss, men å bare kaste dem blir for sterkt. FOTO: GUILLERMO LEGARIA / AFP PHOTO / NTB SCANPIXVis mer

Bokhøsten står for døra og hundretusener av bøker må kastes.

Kunsten å kaste bøker

Hvordan gjør vi det?

Kommentar

Å kaste bøker er smertefullt, nærmest et tabu, et traume. Det sømmer seg ikke, som man sier. Det kan muligens ha å gjøre med at bøker alltid har vært utsatt for forfølgelse, indeks og bokbål, beslagleggelse, domfelling for injurier og utukt. Derfor må bøker ha et særlig vern.

Det kan også ha å gjøre med at bøker er et åndsprodukt i fysisk forkledning. Det er ikke tingen i seg selv, papiret, men det abstrakte innholdet kodet i trykksverte, som er det vi eier når vi eier en bok. Hvordan kan vi kaste noe som ikke er til å gripe?

Vi beholder altfor mange bøker. Noen bøker beholder vi fordi de en gang betydde så mye for oss. Vi leste dem i viktige perioder i livet: Herman Hesse, Jens Bjørneboe, Agnar Mykle, Tove Ditlevsen.

Andre må vi beholde fordi vi skal lese dem når tiden er inne: Gaver, bøker vi har lånt, men glemt av hvem, bøker vi har byttet til oss fordi vi fikk flere av den samme. Bøker i utkanten av fag vi studerte, bøker som har betydd noe politisk og historisk. Og de store klassikerne – alle de vi må få lest fordi vi hadde tilsvarende skjellsettende opplevelser med Ovid, Orlando Furioso og Divina Commedia. Verdens hellige skrifter venter på oss. Bøker vi aldri vil orke oss gjennom: Joyce, Mann og Musil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt dette er likevel bare en brøkdel av det havet av boksider som truer med å drukne oss. Hvorfor ikke bare sende dem til gjenvinning, slik forlagene selv gjør med sine gigantiske restopplag av tidligere bokhøsters flopper? Eller fyre dem opp i peisen en kald vinterdag? Hva med å bruke dem som isolasjon i veggene på det nye tilbygget?

Nei, det blir for sterkt. Vi trenger en mellomløsning. Sende dem på loppemarked, bare vi finner et verdig formål vi kan dele og stå inne for. Er korps greit? Sende dem til fengsler og sykehus. Legge dem på parkbenker og i nedlagte telefonkiosker, glemme dem på stasjonen, sette ut en kasse på fortauet.

Vi kan se for oss lesere som får gratis aha-opplevelser av bøkene vi skjenket.

Problemet er bare hvilke bøker vi skjenker. Det er jo ikke de som ga oss de store opplevelsene. Dette er suspekte bøker: En gammel vitsebok fra Bergen. En ABC for førerprøven som er morsom fordi den er fra krigen. En lærebok i husstell for unge piker med gifteplaner. Et par oversatte romaner av forfattere vi aldri har hørt om. Et knippe politiske pamfletter fra et parti på villspor. Dommedagsprofetier fra forrige århundres miljøfantaster. Jonas Lies samlede verker. Reiseguider med restauranttips fra 1994. Guinness rekordbøker. Selvhjelp. Uleselige essays av kultforfattere uten identifiserbart talent. Ordbøker og leksika gjort ubrukelige av moderne EDB. Gutte- og pikebøker med moralske pekefingre. Søppel.

Velkommen bokhøst med all din ferske ånd og kløkt. Nå har vi ryddet plass til deg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook