Man skulle tro Sebastian Stein fikk nok forrige runde, men jammen er han tilbake igjen. Det sosialistiske godhetstyrraniet har hjulpet til med skrivingen denne gang, og dyttet ham vaklende ut i ringen med en lang tirade av resirkulerte argumenter og et spann brunmaling. Jeg synes nesten litt synd på ham, men når han ber om det, så skal han få en rett høyre til.

Uenigheten vår er enkel å oppsummere: Han mener det er noe galt med folk som kritiserer flerkultur og islam, og deres kritikk er årsaken til at alt går så galt. Jeg mener det er noe fryktelig galt med både flerkulturen og islam, og derfor blir resultatet som vi ser. Han mener alle andre har skylda for muslimsk misere – jeg mener muslimer må ta skyld og ansvar selv. Han forsøker å gjøre meningsmotstandere til høyreekstreme «brunbloggere».

Jeg synes han bør komme seg ut av det disneyfiserte drømmeslottet sitt og besøke virkeligheten, for patriotisme er ikke rasisme, forsiktighet er ikke ondskap, islamkritikk er ikke en psykisk lidelse, og varslere har ikke skylda.

For å ta det mest åpenbare først: Det ikke jeg som «dehumaniserer» Allahs jihadister. Det klarer terroristene fint selv gjennom sin inhumane adferd. Det er heller ikke jeg som skaper segregering, fremmedgjøring, splittelse og setter folk i bås – det besørger islam og muslimer fint selv, i samtlige land hvor islam får fotfeste. Og det ikke min ateisme og demokratiske penn som er er det ideologiske fundamentet for IS, Boko Haram og Hamas. Islam er deres fundament.