ALDRI HØYREEKSTREM: Jeg har aldri vært høyreekstrem. Det må være lov å være skeptisk til innvandring, lov å si ifra, lov å være imot radikal islamisering., skriver Lena Andreassen.&nbsp;<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet</span>
ALDRI HØYREEKSTREM: Jeg har aldri vært høyreekstrem. Det må være lov å være skeptisk til innvandring, lov å si ifra, lov å være imot radikal islamisering., skriver Lena Andreassen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Kunsten å stigmatisere

Media har framstilt meg som en høyreekstrem som hater muslimer.

Meninger

At fortiden er noe som henger ved deg til evig tid, kan jeg skrive under på. Min fortid som deltaker og leder i det høyreekstreme miljøet i og rundt Norwegian Defence League (NDL) har fått til tider store konsekvenser for meg, mye på grunn av hvordan media fremdeles framstiller meg. De henviser til meg som «tidligere leder av NDL» i sammenhenger der dette er helt uhørt og uvesentlig.

Alle journalister i dette landet vet at jeg i tiden etter har tatt sterkt avstand fra det høyreekstreme, jeg har faktisk ved flere sammenhenger advart om farene ved dette miljøet.

Det er sikkert mye rart man kan si eller konkludere om meg på bakgrunn av min fortid, men sannheten er at jeg var godtroende og naiv, samt sterkt samfunnsengasjert. Jeg lot meg ledes inn på en sti som jeg ikke så konsekvensene av før det var for seint.

Det er ingen hemmelighet at jeg som mange andre ser på den radikale delen av islam som en trussel mot samfunnet vårt. Når det er sagt, så er jeg og har alltid vært Palestina-venn og har ved flere anledninger engasjert meg for det palestinske folk og gått i demonstrasjonstog side om side med mange flotte muslimer. Det er ikke menneskene jeg er imot, men den radikale delen av islam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Medias rolle før, under og tiden etterpå har stort sett vært den samme. De ønsket store overskrifter som skaper klikk. Det er et sensasjonsjag, og kanskje ble jeg spesielt interessant for media siden jeg er kvinne og var leder i et forholdsvis mannsdominert og kontroversielt miljø.

«Lena Andreassen skal slåss mot muslimer.» «Lena Andreassen, leder for den Høyreekstreme gruppen NDL.» Listen er lang. Følelsen av å bli hengt ut som noe eller noen man ikke er, er rett og slett jævlig.

Jeg har aldri vært høyreekstrem. Det må være lov å være skeptisk til innvandring, lov å si ifra, lov å være imot radikal islamisering.

Klart jeg har gjort mange feil. Men å bli framstilt som en som står for det motsatte av det jeg står for, er helt grusomt. Høyreekstreme er i likhet med venstreekstreme villige til å bruke vold for å få ting som de vil. Det er ikke jeg. Jeg er motstander av all bruk av vold og ekstremisme.

Jeg har mottatt en rekke grove trusler fra ytterkantene både til høyre og venstre, både i tiden før og etter at jeg gikk av som leder for NDL. Jeg lar meg ikke skremme, men det er ubehagelig når alle artikler fra fortidens dumheter ligger der uimotsagt. Som en direkte følge av dette ble jeg slått ned på gata av en høyreekstrem. Han ble dømt.

Jeg har både sagt og ment dumme ting, men fortid er fortid. Alle har gjort noe dumt, jeg har tatt lærdom og har tatt sterk avstand fra det høyreekstreme miljøet. Mange ganger. Offentlig og i sosiale medier. Jeg er fortsatt kritisk til innvandring, men sunt kritisk, hvis man kan si det. Jeg er glad i landet mitt og i vår frihet, vi må ikke ta den for gitt. Media har stigmatisert og framstilt meg som en høyreekstrem som hater muslimer. Men jeg har aldri hatet noen. Nå orker jeg ikke mer hets.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook