Kunsten å være forfatter

Etter fire ungdomsromaner bestemte Harald Rosenløw Eeg (30) seg for å gjøre noe annet. Han skrev en reiseskildring fra Vietnam og leverte den til forlaget. «Rosenløw, dette er romanstoff,» fastslo konsulenten. Slik ble «Karmakongen» født.

Når Harald ikke skriver bøker, hender det at han underviser i buddhisme på Menighetsfakultetet. Han kommer fra et kristent hjem, og har alltid definert seg selv som en kristen.

- Nå vet jeg ikke lenger. Jo oftere jeg blir spurt om jeg er kristen, jo mer tilbøyelig blir jeg til å svare nei. De siste fem årene har jeg vært mer i buddhisttempel enn i kirken, jeg har blitt bedt for og velsignet av buddhistmunker. Det som fascinerer meg aller mest med religion, er fellesskapet. Vi dro ikke på kristen ungdomsleir for å møte Jesus, men for å treffe damer. Det er ingen steder du blir så godt mottatt som i kirken, men heller ingen steder du blir så ekskludert.

Små gutter i smoking

Selv om Harald endelig fikk bruk for sin kunnskap om Vietnam i en roman, er han på ingen måte ferdig med landet. Neste prosjekt er å få med seg kona Kristin og datteren nedover.

- Jeg har veldig sans for tankegangen til buddhistene. De tøyer strikken, men holder seg innenfor grensen. Munkene drikker øl, for eksempel, øl er øl og brennevin er alkohol, er filosofien. De røyker også, en gang sto jeg sammen med en røykende munk utenfor universitetet og spurte om det egentlig var lov.

«Vi står opp klokka fire og ber, så feier vi gårdsplassen, har forelesning og ber igjen, før en ny forelesning og mer bønn. Alt dette gjør vi før klokka åtte - vi trenger en røyk,» svarte han. Den tankegangen er veldig betegnende for Vietnam.

I «Karmakongen» får Magnus oppleve noen av Vietnams mer fascinerende sider der han farter rundt i byer og på landsbygda.

- Magnus og jeg har nok noen fellestrekk, jeg hadde også en beskyttet oppvekst og fikk ikke lov til å gå på klassefester og sånt. Men friheten kom etter hvert, noen år seinere sto jeg i kjortel i Vietnam og slo på trommer sammen med munkene.

«Karmakongen» beskriver forholdet mellom Magnus og mora, som egentlig bare ønsker å beskytte sønnen sin, men overdriver omsorgen til det klaustrofobiske. - Alle som skriver om buddhismen, ender opp med å skrive om motorsykler isteden, jeg føyer meg ubeskjedent inn i rekken ved å skrive om små gutter i smoking, ler Harald.

Som Bono så Harald

Hittil har Harald Rosenløw Eeg skrevet alle romanene sine for hånd. Det skal han slutte med.

- Nå har jeg oppdaget rettetastens fantastiske muligheter. Det med å skrive for hånd var nok mer en hangup jeg hadde, men jeg fikk en aha-opplevelse da jeg satte punktum for «Karmakongen»-kladden; den var på 538 sider. Akkurat det samme sideantallet som «Beatles» av Lars Saabye Christensen, boka som fikk meg til å begynne å skrive. «Nå er vi i boks,» tenkte jeg da. Jeg er en sånn forfatter som skriver masse, jeg sitter ikke med noen tomhetsfølelse når jeg er ferdig med et prosjekt. Da jeg hadde levert manuskriptet til «Karmakongen», gikk jeg rett på kontoret og begynte på noe nytt. Her snakker vi om demning som brister!

Selv om «Karmakongen» i motsetning til Haralds tidligere bøker er beregnet på voksne, er ikke forskjellen så stor, synes forfatteren.

- Stemningen og noen av følelsene fra de andre bøkene er med her også, det blir en slags «Best of Harald». Bono sa en gang at U2 lager hver plate som om det skulle være den siste; sånn jobber jeg også.

HARALD OG BUDDHA: Harald Rosenløw Eeg er aktuell med sin femte roman, «Karmakongen», som handler mye om overbeskyttede tønsbergbarn og litt om buddhismen. - Jeg er egentlig en veldig ukomplisert fyr som stort sett er fornøyd, sier forfatteren om seg selv.