USTRESSA: Marit Voldsæter nærmer seg raskt premiere på nytt show i Bergen, men har tingene såpass under kontroll at hun regner med å kunne feire jul uten å måtte stresse med «Rett fra skrumpleveren»-relaterte fortredeligheter. Forestillingen skal opp på Ole Bull Scene, der den i bakgrunnen spøkende Anne-Kat. Hærland holder på i disse dager. FOTO: TERJE MOSNES
USTRESSA: Marit Voldsæter nærmer seg raskt premiere på nytt show i Bergen, men har tingene såpass under kontroll at hun regner med å kunne feire jul uten å måtte stresse med «Rett fra skrumpleveren»-relaterte fortredeligheter. Forestillingen skal opp på Ole Bull Scene, der den i bakgrunnen spøkende Anne-Kat. Hærland holder på i disse dager. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Kunsten å være Marit, 47 og et halvt

Marit Voldsæter sparer seg ikke i sitt tredje show som soloartist. Iallfall ikke så veldig mye.

BERGEN MELLOM BYGENE (Dagbladet): —Grunnideen i det nye showet? Jeg går jo i all hovedsak løs på meg sjøl, da.

Marit Voldsæter smiler avvæpnende over formiddagskaffen på Bocca, noen trappetrinn unna Ole Bull Scene der hun skal ha premiere på «Rett fra skrumpleveren» 30. januar.

Siden hun  verken virker synderlig selvskadet eller på randen av annet enn ivrig arbeidslyst, kunne hun kanskje utdype det der med å gå løs på seg sjøl?

—For eksempel ved at jeg sier noe i showet om det å være kvinne på førtisjuogethalvt og så smått begynne å bli litt klok, prøver hun.

—Forhåndsreklamen lokker med stikkord som «trening», «spa» og «yoga». Antyder du selvbiografisk utlevering fra scenen?

—Jeg er nok mer utleverende enn jeg har vært tidligere, men jeg har alltid vært litt for sjenert til å være en sånn som er veldig åpen om det helt private. Jeg har jo vært gift og skilt, men når det gjelder dét og barn og sånne ting, holder jeg det utenfor. Det er mest komfortabelt sånn.

—Tittelen «Rett fra skrumpleveren»?

—Jeg prøver vel å si noe om levd liv og.... men jeg håper ikke at jeg har skrumplever! Jeg har iallfall ikke merket noe til det, men mange i min alder er jo i faresonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

—«Skrumplever» - skummel diagnose. Aner vi flerlagsmoro med mørkere sjatteringer i bunnen og ettertanke når latterkulene har stilnet?

—Jeg håper det. Dette er et standup der jeg prøver å si noe, ikke farse eller crazyfarse. Og du kan si alvorlige ting på en morsom måte.

Priser og press
Etter nærmere 10 år med Kvinner på randen pangstartet Marit Voldsæter solokarrieren i 2006 med forestillingen «Med ræven i fatle». To Komipriser ble det på offiserdatteren fra Fyllingsdalen, og fire år etter hanket hun inn nok en Komipris som «Beste kvinnelige artist innen revy og komedie» for showet «Drit i å danse».

-Blir det et nederlag hvis den vanskelige tredjerunden ikke føyer en fjerde Komipris til samlingen?

SISTERUNDE: Kjersti Berge (t.v.), Elisabeth Moberg (på topp) og Marit Voldsæter spiller "Kvinner på randen krysser sitt spor" i Oslo på tampen av 2005, etter 10 års suksess. FOTO: TRULS BREKKE / DAGBLADET
SISTERUNDE: Kjersti Berge (t.v.), Elisabeth Moberg (på topp) og Marit Voldsæter spiller "Kvinner på randen krysser sitt spor" i Oslo på tampen av 2005, etter 10 års suksess. FOTO: TRULS BREKKE / DAGBLADET Vis mer

—Nei guri, det må ikke bli sånn, utbryter hun, —nei, det blir det ikke. Eller...jeg vet ikke, jeg? Jeg ble fryktelig stolt av de prisene, så de gjør kanskje at jeg legger et press på meg selv?

Jeg har jo ikke lyst til å lage en dårligere forestilling enn den foregående, og har gjort en liten forandring i og med at det er mer standup denne gang. Jeg kommer fra revy- og teaterfaget, så jeg har måttet legge av meg noen unoter og ta utfordringen med å lære noe nytt. Standup er mye mer tekstbasert, du kan ikke bare ta på deg løstenner, og dermed er det gøy, selv om løstenner kan være vittig, det óg. Jeg vil gjerne gjøre begge deler, dels lage figurer der jeg kler meg ut, dels være Marit alene med en tekst, og når dét først swinger, er det nesten det gøyeste av alt.

Fjærfrie hjelpere
—Begynte du å skrive «Rett fram skrumpleveren» på egenhånd, eller har du hatt et skriveteam rundt deg fra dag én?

—Det som er skrevet til nå, har jeg begynt på. Så er det en støttegruppe som hjelper til, noen eksklusivt utvalgte som får se på tekstene og gjerne tilføre noe, en punchline, en tanke, en vinkling. Vi ender med ganske mye teamwork, de fleste komikere har noen gode hjelpere. Ikke sånne Märtha Louise-hjelpere, men mer konkrete, uten vinger og fjær og sånt.

—Hvem er det nærmeste teamet rundt deg?

—Jeg er så heldig at jeg har Dagfinn Lyngbø som regissør, han er den morsomste jeg vet om og har vært et forbilde for meg helt siden jeg så ham for første gang. Så er det Elina (Krantz — leder av bookingbyrået Stand Up Norge) og Hilde Sol Erdal, koreografen som oppfant Kvinner på randen. Og pianisten, Christian Øvreaas. Nå er det oss mot verden. Men Elina og Dagfinn er oslobaserte, de har sprukket og flyttet fra Bergen.

—Du har aldri overveid det?

—Aldri. Det er fantastisk kjekt å komme til Oslo og spille, men jeg kunne ikke ha bodd der.

—Dype røtter i Bergen?

—Det har jeg.

—Fyllingsdalen?

—Kommer fra Fyllingsdalen, ja.

STANDUP: Det blir mer standup enn før i Marit Voldsæters nye show, uten at det hindrer en og annen rollefigur fra hennes tidligere bravader i å stikke innom.  FOTO: TERJE MOSNES
STANDUP: Det blir mer standup enn før i Marit Voldsæters nye show, uten at det hindrer en og annen rollefigur fra hennes tidligere bravader i å stikke innom. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer

—Du er en kjent Brann-supporter, hvordan kan en fra Fyllingsdalen være Brann- og ikke Fyllingen-supporter?

—Jeg er begge deler, det går fint nå. Men da både Fyllingen og Brann spilte i toppserien et år, måtte jeg velge side. Da var jeg litt irritert på Brann-supporterne, for de var så stygge med oss som kom med sydvest. Men nå er det greit, Brann-supporterne bare ler av Fyllingen.

—Har du sparket fotball selv?

—Jeg prøvespilte to treninger på Fyllingen, men jeg er ekstremt ubegavet i ballsport. Jeg er veldig, veldig engstelig, og treig, så jeg er helt ubrukelig. Jeg vil si at er jeg ubegavet ikke bare i ballsport, men i alle idretter, så jeg var nødt til å prøve å være morsom.

Etikk
—Det menes mye om hva som er morsomt og ikke morsomt, og ikke minst om hva som er etiske overtramp i standuptekster. Hvordan jobber du med etikken?

—Med hvor hårsåre vi skal være? Jeg er nok ikke den komikeren som går lengst, men jeg mener at vi må kunne tåle litt, at det blir
ge vitser på navngitte personer er det aller morsomste.

Likevel kan jeg kan le godt når Anne-Kat. (Hærland) kliner til, jeg kjenner jo at det er gøy. Hun tør å si ting og får masse kjeft, men jeg synes det er gøy. Helt til hun sier noe om meg. Det vil alltid være debatt om hvor grensene skal gå, og den tror jeg vi må leve med. Uansett blir jo vi komikere småtterier i forhold til hva bokbransjen driver med for tida.

—Hva er det aller morsomste du vet?

—Det er nok når vi kollegaer og venner sitter og tosker oss rundt et bord med en øl og forteller røverhistorier. Jeg har veldig mange kvikke venner og jeg elsker gode historiefortellere.

Stig Holmås, forfatter her i Bergen, er en av de beste historiefortellerne jeg vet om, bedre enn alle komikere til sammen, og når vi av og til møtes, vet jeg hva jeg skal si for at han skal komme på den og den historien, som jeg har hørt mange ganger før. Da er jeg så lykkelig. Folk som forteller lange, omstendelige, morsomme historier på den der messende måten er noe av det gøyeste jeg vet. Da har jeg det aller, aller best.