SØT KATT:  Godt potensial for viral spredning på nettet. Flere nettsteder spesialdesigner saker som er skapt for deling.
Foto: Geir Bølstad / Dagbladet.
SØT KATT: Godt potensial for viral spredning på nettet. Flere nettsteder spesialdesigner saker som er skapt for deling. Foto: Geir Bølstad / Dagbladet.Vis mer

Kunsten å dele

OMG, LOL, WTF! Buzzfeed vant Internett ved å lure alle til å dele artiklene sine. Du vil ikke tro hva som skjedde etterpå!

Kommentar

I hvilken ende skal vi begynne? Den vanlige er å fortelle historien om Buzzfeed-grunnleggeren Jonah Peretti, som nærmest ved slump oppdaget nettets potensiale til viral spredning. Nike tilbød publikum spesialdesignede sko, og Peretti ville bestille et par med «Sweatshop» trykket på siden. De nektet, selvsagt. Peretti fulgte opp med et par underholdende svarbrev, og sendte mailutvekslingen til noen venner - som spredte den videre - som spredte den videre igjen, etc. Det endte med at nyhetsmedier plukket opp saken, og etter seks uker satt han på «Today show» og diskuterte arbeiderrettigheter med en talsperson fra Nike.

Men den historien begynner jo å bli litt gammel. I mellomtida har Buzzfeed blitt USA virkelig store nettfenomen, med 130 millioner unike brukere i måneden. New York Times, som er det største mediehuset på nett, har til sammenlikning 30 millioner unike brukere i måneden.

Nå er det kanskje morsommere å forsøke å forklare fenomenet Buzzfeed ved å fortelle litt om det nye parodinettstedet Clickhole - etablert av folkene bak satirenettstedet The Onion. The Onion begynte med å parodiere nyhetssaker på nett, og har nå funnet nytt gull: parodiere nettstedene som spesialdesigner artikler skapt for deling. Dermed kan du nå gå inn på Clickhole og se tittelen: «Vi la en pakke med smør i romtemperatur. Du vil ikke tro hva som skjedde etterpå!». Klikk på saken, og du får se en tre timer lang video av en klatt med smør som smelter. Det er virkelig LOL, WTF og OMG, som Buzzfeed har som egne kategorier på nettsida si.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den virale trenden er nå så moden at den har bitt seg selv i halen.

Buzzfeed er likevel langt fra noen latterlig affære. Hemmeligheten bak hva folk vil dele behandles som en vitenskap. Likevel er det ikke mer avansert enn at når de vil ha fart på enkelte saker, særlig de som er saker laget for annonsører, kjøper de Facebook-plassering - slik at flere blir eksponert for sakene.

Men, i bunn ligger redaksjonell magefølelse og kreativ kraft. Selskapet har utvidet reportoaret, og satser mer på nyheter. De har ansatt meritterte journalister, slike som Pulitzerpris-vinneren Mark Schoofs.

Går du inn på Buzzfeed, særlig på desktop, er det likevel LOL, OMG og WTF som slår deg i øynene. På samme måte som tradisjonelle nyhetsmedier har en profil å ivareta - en forventning de skal innfri overfor sine lesere - må også Buzzfeed levere på det de har vokst seg store på: morsomme, delbare historier: 75 prosent av de som oppsøker nettstedet kommer for å finne noe de kan dele. Samtidig kommer 75 prosent av trafikken deres fra artikler som leses via sosiale medier. Forretningsmodellen er skreddersydd for en stadig mer dominerende brukeratferd.

Kan Buzzfeeds modell være redningen for mediene? Det tror i alle fall de som sitter på pengene. Investorer kaster penger etter prosjekter som Buzzfeed. De har fått inn 46 millioner dollar fra venturekapitalister siden 2008 - samtidig som tradisjonelle mediehus kutter til beinet.

Kanskje faller de for den lekne tilnærmingen, f.eks begrepet «mullet strategy», altså «hockeysveis-strategi», som Jonah Peretti kalte det da han jobbet for Huffington Post: En strategi som går ut på å ha det seriøse foran, men med masse moro baki der. Hos Buzzfeed er det moro foran også.

Det er ikke bare tilnærmingen til det redaksjonelle stoffet som er annerledes. Peretti utfordrer også flere prinsipper med lang tradisjon i pressen, slik som det klokkeklare skillet mellom annonser og redaksjonelt innhold. Peretti vil gi sin kommersielle avdeling akkurat like mye prestisje som den redaksjonelle - fordi de lager egne «reklamesaker» for annonsørene som i prinsippet skal være like morsomme og delbare som det redaksjonelle innholdet. Det er slik de tjener penger. De har ingen «vanlige» annonser.

Det er lett å få moralsk panikk av tjenester som Buzzfeed. Det meldte seg i USA da de og andre sider fikk stor trafikk ved å dekke bombingen i Boston Marathon. De «melket» tragedien for å vokse, var anklagen fra journalister i etablerte medier. Men prinsippet delesider som Buzzfeed baserer seg på, er ikke spesielt utspekulert. Du kan ikke lure noen til å dele en sak med vennene dine på sosiale medier. Det holder ikke med en god overskrift. Historiefortellingen, strukturen i saken, kvaliteten - uansett hvilken sjanger den opererer i - er helt avgjørende for at du vil anbefale den for noen andre. Det gir utslag som kan virke beroligende: også seriøst innhold får fart på nettet. Knut Nærums kommentar om norsk flyktningepolitikk hos Dagbladet i helga er blitt delt 8000 ganger på Facebook.

Det gjelder bare å innse at høy kvalitet også kan være en morsom historie fortalt gjennom 23 ulike kattevideoer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook