Kunsten å møte Nav

Eksistensen i vårt moderne og komplekse samfunn fører for mange til utstrakt behov for bistand.

REDDE: «I dag er medarbeiderne i Nav redde og fremmedstyrte», skriver en som har jobbet i Nav-forløperen i mange år. Foto: Thomas Rasmus Skaug
REDDE: «I dag er medarbeiderne i Nav redde og fremmedstyrte», skriver en som har jobbet i Nav-forløperen i mange år. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Når Johanne Magnus 17. juli skriver så ærlig om sitt møte med Nav i Dagbladet, så møtes hun av folk som preges av uforstand og stygge merknader. Det fremmer ikke norsk kultur og samfunnsliv at slikt preger debattene våre.

Johanne siterer: «Vi står på terskelen til ei tid som preges av dem som våger åpenheten, og som tør å løfte fram andre. Omtanken er den nye effektiviteten» (Kathrine Aspaas i «Raushetens tid», 2012). Dette var og er, mottoet til de som arbeider med tilbakeføring og introduksjon til arbeidslivet ved Nav.

I sin tid jobbet jeg ved arbeidskontoret som attføringssekretær, blant annet, og hadde min oppgave med «å få folk til og stå på egne ben og forsørge seg selv etter egen arbeids- og lønnsevne, eller skaffe dem human sysselsetting», slik jeg selv definerte det. Dette kommuniserte jeg rundt meg og oppover i systemet. Jeg møtte stor forståelse og tilslutning til min definisjon av oppgavene, og fikk delta på mye spennende i så måte, blant annet forbedring av regelverk i forhold til ASVO og andre arbeidsmarkedsbedrifter (AMB) og oppbygging av opplærings- og treningsprogrammer.

I dag er arvtakeren Nav absolutt å kritisere for å ha drevet de fleste medarbeiderne med faglig innsikt bort fra arbeidsplassen.

La meg si det slik: De ansatte tok mot sammenslåingen av arbeidskontorene, sosialtjenestene og trygdekontoret med åpne armer. Vi så at for å hjelpe i en kompleks virkelighet, så måtte vi møte brukerne på alle plan. Men vi ble grovt sviktet!

Statsråd Bjarne Håkon Hansen avsluttet Stortingets behandling av saken med å si at ikke ei krone skulle brukes på opplæring, og ansatte en toppbyråkrat som innførte New Public Management (NPM) og kvittet seg med tre personaldirektører i løpet av knapt 18 måneder. Vi ble aldri hørt i våre faglige innsigelser på noen av endringene, og våre lokale ledere utviklet seg i samsvar med den nye direktøren. Dette ødela Nav totalt.

I dag er medarbeiderne i Nav redde og fremmedstyrte. Sjefene styrer og overprøver alt ut fra sin ideologi, ikke faglig innsikt i mennesker og bevilgningene til forskjellige tiltaksposter.

Jeg forbauses over at «Kurt» i Johannes fortelling, fungerer så bra som han faktisk gjør. At han ikke viser mer deltakelse i hennes fortvilelse, skjønner jeg. Han risikerer da å bli møtt med mistanke om misbruk av stillingen.

Hele vårt samfunn, Navs ledere, politikere, debattanter, og til og med lege Morten Bryhn som har uttalt seg til Aftenposten, overser at eksistensen i vårt moderne og komplekse samfunn for mange fører til utstrakt behov for bistand. Rettledning og informasjon om samfunnets innretning kan mange ha behov for. Men mangelen er utbredt på og forstå ordspråket «På seg selv kjenner man andre! Og på de andre kjenner man seg selv!»