EN INGREDIENS: Blir Tooji sitt kirkelige eventyr en dag en ingrediens i en reklamestrategi for produkter i alderskategorien 8+?, skriver Werner Wedel i dagens kronikk. Foto: Fra musikkvideoen til Tooji
EN INGREDIENS: Blir Tooji sitt kirkelige eventyr en dag en ingrediens i en reklamestrategi for produkter i alderskategorien 8+?, skriver Werner Wedel i dagens kronikk. Foto: Fra musikkvideoen til ToojiVis mer

Kunsten å provosere

TOOJI-STUNTET: Homofile artister som slår inn åpne dører i jakt på oppmerksomhet bør ikke være gjenstand for politisk kamp.

Meninger

Denne uken ble det kjent at MGP-Tooji står frem som homofil. Det var for de aller fleste ikke noen stor overraskelse hva som var hans seksuelle preferanse, og da nyheten ble kjent var det ingen sjokkreaksjoner å finne i sosiale medier.

Dette ble nok spådd av managementet til Tooji allerede i god tid på forhånd, og de ble derfor trolig nødt å bygge oppmerksomhet rundt albumlanseringen på tyngre skyts enn en opplagt agurknyhet. Løsningen ble homosex på alteret i Frogner Kirke.

Oppskriften er ikke ny. Å dytte seksualitet inn på plasser hvor det tradisjonelt ikke hører hjemme gir ofte mye kontrovers som fører til sårt tiltrengt oppmerksomhet rundt et middelmådig produkt.

Og i et stadig mer blasert samfunn som knapt trekker på skuldrene over seksualitet i offentligheten, ender man opp med underholdningsartister som presser grensene til det desperate.

Akkurat som pornobransjens evige spiral mot mer ekstreme handlinger, går populærkulturen i den samme retningen. Hva vil vi sitte igjen med til slutt når selv dagens reklame myntet på barn og unge ser ut som overseksualiserte musikkvideoer fra 80-tallets Madonna?

Blir Tooji sitt kirkelige eventyr en dag en ingrediens i en reklamestrategi for produkter i alderskategorien 8+?

Tilbake sitter foreldregenerasjon etter foreldregenerasjon og spør seg om hvorfor akkurat barna deres, som nå er blitt unge voksne, syns det er kult og selvrealiserende å ha sex på et realityshow. Eller spille inn pornofilm for den saks skyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tooji forsvarer selv videoen med at han ønsker å bedre likestillingen mellom heterofile og homofile. Kanskje han burde undersøkt på forhånd hvor mange heterofile par som blir invitert inn i kirken for å ha sex på alteret?

Martine Aurdal trekker frem manglende reaksjoner i debatten etter det heteroseksuelle kirkesex-stuntet til «Fuck for Forest», men en ytterst useriøs og klovnete handling fra to uflidde skogshippier trenger knapt kommenteres i offentligheten.

Jeg vil påstå at mangelen på støtteerklæringer var vel så talende som mangelen på kritikk. Ingen fant sexstunt i kirken som en god måte å føre politisk kamp på. Forskjellen i dag virker å være at Tooji forsøker å gjøre altersexen til noe høyverdig.

Blindt følger regnbuelobbyen opp med massive støtteerklæringer, de vil så inderlig at dette skal handle om homofiles rettigheter. Men ikke alle i det homofile miljøet er like fornøyd og mange er ganske oppgitt over hele saken.

Dersom Tooji var aller mest interessert i likestilling for homofile, burde han kanskje holdt seg for god til å spille på fordommer om at alle homofile er sexgale eksibisjonister. Men - det ville kanskje ikke gitt like stor interesse rundt musikklanseringen hans.

Den Norske Kirke har lenge ønsket å beskytte sine synspunkter på homofilt samliv fra en lobby som tilsynelatende dikterer alt fra politisk retorikk til hjørneflaggene i fotballen. Men denne saken handler ikke om det.

Kirken som tillot innspillingen hadde allerede akseptert en produksjon med homofilt tema nettopp for å vise toleranse og imøtekommelse overfor det homofile miljøet. Det var heller ikke det homofile budskapet som ble kritisert av kirken i ettertid, det var det seksuelt eksplisitte innholdet.

For er det riktig å lage mykporno på det samme stedet som vi begraver våre nærmeste? Man kan diskutere mye om hva kirken bør eller ikke bør akseptere under sitt eget tak, men alle bør være enige om at de kan få beholde retten til å avvise kommersiell seksualisering.

Argumentet om at homofile ønsker å tvinge seksualiteten sin opp i ansiktet på både gammel og ung har fått nytt liv. Beskjeden fra Tooji er klar. Slipper du homofile inn i kirkerommet så vil de kle seg nakne og ha mannesex overalt. Gjerne foran hele menigheten dersom kjønnsdriften skulle tilsi det den dagen.

Noen vil sikkert hylle denne handlingen som «viktig homokamp», men jeg spør - tror dere denne videoen vil føre til at kristne konservative blir mer positive til å slippe homofile inn i deres aller helligste bygninger?

Inger Merete Hobbelstad sitt innlegg i Dagbladet forsøker delvis å belyse dette med unnskyldningen om at Tooji´s sexvideo «tvinger de som reagerer - til å redegjøre for hvorfor de gjør det». Trenger kirken virkelig å redegjøre for hvorfor de ikke ønsker kjønnshår i døpefonten?

Hobbelstad konkluderer med at Tooji sine handlinger kan hjelpe usikre barn som «får sommerfugler i magen av personer med samme kjønn». Jeg er derimot usikker på hvilken lærdom en 8 år gammel gutt får av å se to menn ha svett analsex i kirken foran en håndfull tilskuere.

Heller forstår jeg ikke hvordan barn generelt skal dra nytte av budskapet om at selv «stødige programledere for barneprogram» tvinger seksualiteten sin på mennesker som ikke ønsker eksponeres for det.

Jeg vet ikke om det er tvangen eller det seksuelt eksplisitte som regnbuelobbyen mener er det beste bidraget i homokampen. Om noe, så er Tooji sitt PR-stunt et skinnende eksempel på hvorfor enkelte mindre demokratiske land innfører lover mot homoseksuell propaganda i offentligheten.

Dersom den kritiske sansen til hva som er god folkeskikk svikter hos den enkelte kommersielle aktør, er det viktig at samfunnets institusjoner viser rasjonell handlekraft.

I tilfellet med Tooji og hans management har Kirken sviktet sine kontrollrutiner. Pårørende som måtte ønske å bruke Frogner Kirke i fremtiden, må nå holde minnenstund for sine nærmeste der hvor Tooji sin utkårede har gnukket rumpeballene sine.

Jeg skrev nylig en kronikk i Dagbladet om ungdommens valg av seksualisert og kvinnediskriminerende musikk, og konkluderte med at dersom vi i vårt samfunn ikke ønsker den slags holdninger blant våre unge voksne - så må man på banen mye tidligere og se på hvordan vi omgir oss med seksualitet i offentligheten.

Dersom vi gjør som regnbuelobbyen foreslår, ender vi altså opp med å hylle og promotere musikalske forbilder som produserer mykporno. Her har heldigvis NRK, en av samfunnets største institusjoner, tatt sitt ansvar alvorlig. De gav Tooji valget - enten kan du være programleder for barn, eller så kan du være mykpornoartist. Du kan ikke gjøre begge deler. Dette provoserer nok en del liberalfascister, men det får heller være.

For dette handler ikke om de homofiles kamp for like rettigheter. Dette handler om hvilke holdninger vi ønsker å eksponere overfor barna våre. Menneskets seksuelle preferanser er noe som fortsatt vil være gjenstand for mye debatt og kontrovers i tiden fremover.

Men la oss være enige om én ting - vi holder de voksne sin seksualitet unna barnas underholdningsflate.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook