AVTALE: Det er fortsatt knyttet usikkerhet til avtalen mellom Stein Erik Hagen og Nasjonalgalleriet. Foto: NTB Scanpix
AVTALE: Det er fortsatt knyttet usikkerhet til avtalen mellom Stein Erik Hagen og Nasjonalgalleriet. Foto: NTB ScanpixVis mer

- Kunsten brukes som pressmiddel

Flere reagerer på at Stein Erik Hagens kunstsamling brukes som pressmiddel i debatten om Nasjonalgalleriets framtid.

(Dagbladet): I april ble det inngått en avtale mellom investor og kunstsamler Stein Erik Hagen og Nasjonalmuseet.

Nasjonalmuseet skulle fritt få bruke Hagens kunst i sine utstillinger. Avtalen hadde ingen føringer fra Hagens side, bortsett fra at han ikke ville at samlingen skulle stues bort.

Men det er for tiden knyttet usikkerhet til hvorvidt samarbeidsavtalen mellom Stein Erik Hagen og Nasjonalmuseet står ved lag.

- Det er uheldig

- Hagens samling er helt unik i norsk sammenheng. Det er en veldig imponerende samling som på mange måter fyller hullene i Nasjonalmuseets samling. Nå virker det kanskje litt som Hagen bruker samlingen som pressmiddel for at Nasjonalgalleriet skal bestå, sier kunstkritikker i NRK, Mona Pahle Bjerke til Dagbladet.

Det bygges nytt nasjonalmuseeum på Vestbanen, samtidig som det er usikkert hva som skjer med Nasjonalgalleriet på Tullinløkka.

Statsbygg har anbefalt at Nasjonalgalleriet brukes som byuniversitet, og det hele skal behandles av Stortinget i 2017.

- Stein Erik Hagen er ikke alene om å ønske å bevare Nasjonagalleriet, men det er uheldig hvis rike mennesker gir gaver med for mange føringer. Vi ønsker jo at det er kompetanse som skal ligge bakenfor utstillingene som skapes, ikke penger, sier Pahle Bjerke.

Hun fortsetter:

- Da Hagen inngikk denne avtalen om donering med Nasjonalmuseet, presiserte han veldig tydelig at det ikke var noen andre føringer enn at kunsten ikke skulle stues bort, noe som er helt opplagt. Men man kan bli litt engstelig for hvilke andre føringer som kan komme fra Hagen etter hvert.

- Et prestisjenederlag

En usikker framtid for Nasjonalgalleriet, er også en usikker framtid for samarbeidsavtalen, og Hagens kurator Steinar Gjessing er blant dem som mener at avtalen ikke lenger er liv laga, fordi det ikke er plass til Hagens kunst på det nye museet på Vestbanen.

Hagens samlig omtales som Norges største private kunstsamling. Ifølge Dagens Næringsliv består samlingen av 2000 verk, og har en samlet verdi på vel en milliard kroner.

Kunstanmelder i Dagbladet, Arve Rød, omtaler samarbeidsavtalen som en stor prestisjesak for direktør Audun Eckhoff, og et enda større prestisjenederlag hvis samarbeidsavtalen blir brutt.

- Samarbeidet med Hagen var en fjær i hatten for Eckhoff, og jeg kan tenke meg at det er et voldsomt prestisjenederlag hvis samarbeidet nå avsluttes, uttalte Rød til Dagbladet forrige uke.

Hagen på sin side har sett seg lei på at andre bruker hans navn og kunstsamling i debatten om Nasjonalgalleriets framtid, og sier selv at avtalen står ved lag.

Det bekreftet han til Dagbladet på lørdag.

- Jeg ønsker fortsatt å holde på avtalen med Nasjonalmuseet. Nå er det er hele tiden andre som uttaler seg på mine vegne og legger ord i min munn. Nasjonalmuseet kan låne så mye kunst de bare vil. De kan komme i morgen og låne bilder. Vi trenger ikke samarbeidsavtale for det, uttalte han da.

- Brukes som pressmiddel

Samlingen består av en rekke verdifulle verk, av blant annet Edvard Munch, Kjartan Slettemark og Franciska Clausen.

- I Norge er det vanlig at store verk havner i private samlinger. Museene er derfor avhengig av at private samlinger lånes ut. Nasjonalmuseet har alltid basert seg på slike donasjoner, og det er ikke det minste rart at de ønsker seg Hagens samling, sier daglig leder i Kunstforum, Nicolai Strøm Olsen.

Han fortsetter:

- Nå brukes Hagen private samling som et pressmiddel for å beholde Nasjonalgalleriet, noe som må være ekstremt ubehagelig for regjeringen. De ønsker flere private donasjoner og gaver inn i museene. Men nå sitter regjeringen i en klemme. Hagen presser dem til å velge mellom å ta imot en privat samling eller flytte alt til Vestbanen.

Hagen avviser press

Stein Erik Hagen avviser at han bruker samlingen som pressmiddel for at Nasjonalgalleriet skal bestå.

- Tvert imot. Vi avventer derfor nye forhandlinger til Nasjonalgalleriets fremtid er endelig bestemt. Da først vet de hvilken del av samlingen de kan ha plass til, skriver Hagen i en e-post til Dagbladet, mandag.

Han legger til at om Nasjonalgalleriet blir en del av universitetet, er det andre norske museer som kan låne samlingene.

Han er også enig i at det er uheldig om rike som gir gaver legger for mange føringer, og sier at han selv ikke har lagt noen.

- Det er ikke gitt noen føringer. Jeg har vært syk og har ikke kunnet prioritere dette nå. Dette har ingen hast for meg, forklarer Hagen.

Uttalelsen fra Pahle Bjerke om at man kan bli litt engstelig for hvilke andre føringer han kan komme med senere, får derimot Hagen til å reagere.

- Hvorledes i all verden kan hun uttale noe slikt? Hvis det er slik at Mona Pahle Bjerke mener jeg har uedle hensikter bør hun tilskrive direktør Audun Eckhoff ved Nasjonalmuseet og gi en begrunnelse for hvorfor han ikke bør innlate seg på et samarbeid med oss, skriver Hagen.

- Mange uklarheter

Hagen sier til Dagbladet at det per nå er for mange uklarheter i saken til å inngå noen fullstendig avtale.

- Det er ulike oppfatninger hos Gjessing, Nasjonalmuseet og meg om i hvilket omfang og på hvilken måte våre verk og samlinger skal deponeres og presenteres i Nasjonalmuseet. For meg virker det prematurt å inngå noen avtaler nå. Jeg har ingen hast med å avslutte min samling. Dessuten er det en umulighet for oss å få til dette uten Gjessings fulle support, skriver Hagen.

Han syns enn så lenge at saken ikke haster.

- Jeg lever i beste velgående og har tenkt å arbeide med og foredle samlingen slik at den ved min død formodentlig vil fremstå med en langt høyere kvalitet enn i dag. Alle museer kan i dag henvende seg til oss og søke om lån av kunstverk. Slike henvendelser mottar vi kontinuerlig fra ulike museer i inn og utland. Det er på den måten vi nå i snart 15 år har formidlet våre verk til publikum, skriver han i e-posten.