Kunsten kastes på dør

Nasjonalgalleriet avvikles som kunstmuseum. Det er anbefalingen fra Statsbygg.

Kommentar

Det er kalt århundrets kulturpolitiske skandale. Det er varslet fakkeltog i Oslo og en lenke av demonstranter rundt Stortinget. Engasjementet er dypt og retorikken flammende når det gjelder Nasjonalgalleriets videre skjebne.

Helt fra nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen ble lansert i 2008 og vedtatt i 2013 har kunst- og historiebevisste Osloborgere ømmet for det gamle Nasjonalgalleriets videre skjebne. Skrekkvisjoner om at det ikoniske museumsbygget på Tullinløkka skulle gjenoppstå som alt fra bingohall til lesesal for studenter, har versert.

Nå er vi nærmere et svar. I går overleverte Statsbygg en såkalt konseptutvalgutredning (KVU) for Tullinløkka i Oslo til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Statsbygg anbefaler et «byuniversitet» på Tullinløkka. Anbefalingen skal konsekvensutredes og behandles i Stortinget. Vi står foran en periode med heftig lobbyisme. Men mange frykter at toget nå er gått for Nasjonalgalleriet som kunstmuseum.

Statsbyggs forslag om «byuniversitet» innebærer at Universitetet i Oslo og Historisk museum/Kulturhistorisk museum skal overta Nasjonalgalleriets bygg. Det skal da tas i bruk som utstillingslokaler for klassisk arkeologi og kirkekunst fra middelalderen, som i dag ligger i magasinene. Så museumsfunksjonen ivaretas. Men den historiske opprinnelsen og funksjonen, som nasjonalt kunstmuseum, blir ikke ivaretatt.

Det er dette bruddet historiebevisste museumsvenner reagerer på. Nasjonalgalleriet var en av byggesteinene i den unge nasjonen Norges identitet. Det var Christiania Sparebank som i 1871 bevilget 35000 spesidaler til å reise et museum for sin skulptursamling. Banken fikk tomt av staten mot at museet også skulle huse den statlige kunstsamlingen som var etablert i 1837. I 1881 ble Nasjonalgalleriet på Tullinløkka, tegnet av arkitekten H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer, innviet. Prosjektet fikk etter hvert sidefløyer. Bygningen slik den står i dag, ble først ferdigstilt i 1924. Nå er den fredet utvendig og innvendig.

Nasjonalgalleriet må betraktes som et kulturminne av nasjonal verdi. Det ble til i en periode da det var viktig for Norge å skape et monumentalt bygg til nasjonens fremste maleri- og skulptursamling. Er dette aspektet tilstrekkelig ivaretatt i Statsbyggs anbefaling? Det blir et spørsmål politikerne må besvare.

Tidligere kulturminister Thorhild Widvey (H) mente at videreføring av Nasjonalgalleriet som kunstmuseum forutsatte at private aktører kom på banen. Ingen slike har anmeldt sin interesse overfor Statsbygg. Heller ikke Nasjonalmuseet, som samles i nytt bygg på Vestbanen i 2020, har med noen kraft meldt seg som fortsatt bruker av Nasjonalgalleriet. På forespørsel fra Statsbygg har ledelsen foreslått kunstformål som skulpturgalleri, arena for utvalgte kunstnerskap og arena for nordisk kunst fra første halvdel av det 20. århundre.

I den seinere tid er det blitt kjent at Nasjonalmuseet forhandler om permanent visning av Stein Erik Hagens Canica-samling, som består av mer enn 2000 kunstverk til en samlet verdi av nesten en milliard kroner. Hvis denne store samlingen, som tetter viktige hull i Nasjonalmuseets egen samling, skal få den eksponeringen som trengs, vil det bli trangt om plassen i det nye museet på Vestbanen. En løsning ved å vise eldre kunst i det gamle galleriet kunne ha vist seg å være gunstig.

Blant Statsbyggs fem presenterte løsninger for Tullinløkka er også et anmodningsvedtak fra Stortinget vurdert. Venstre-leder Trine Skei Grande fikk ved budsjettforliket før jul i 2014 lagt inn et premiss om at Nasjonalgalleriet fortsatt skal vurderes som en del av Nasjonalmuseets utstillingslokaler, uten ny totalrenovering. Det er en klar politisk føring som åpenbart ikke har funnet gjenklang hos Statsbygg.

Derimot har Statsbygg forkastet forslag om badeland og kjøpesenter på Tullinløkka. Heller ikke forslag om lesesal for studenter har fått gjennomslag, selv om Universitetet i Oslo går seirende ut av kampen om dette sentrale byområdet. Vegg-i-vegg med Tullinløkka ligger kvartalet der Entra skal bygge nytt juridisk fakultet. Et steinkast unna ligger det fraflyttede Kunstakademiet som opprinnelig var Norges Geografiske Oppmålings bygg. I Statbyggs forslag skal dette nå oppgraderes til nytt studenthus for Det Norske Studentersamfund og Studentsamskipnaden i Oslo. Det er altså ikke tilfeldig at konseptet har fått betegnelsen «byuniversitet».

Med tanke på at UiO nettopp har fått tilsagn om nytt Vikingskipmuseum på Bygdøy, er det kanskje noen i akademia som ler hele veien til banken nå?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook