Kunsten og livet

Høystemt og knirkende gammelmodig om kunsten, havet, kjærligheten og døden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Kåre Bulie

kabu@dagbladet.no BOK: Der fjorårets 700 sider lange suksessroman «Vi, de druknede» var en på alle måter gigantisk utgivelse, med et voldsomt spenn både i tid, geografi og persongalleri, er Carsten Jensens oppfølger, «Siste reise», atskillig mindre.

Ikke bare er den under halvparten så lang. Den nøyer seg i all hovedsak med å foregå i ett århundre, 1800-tallet, og nesten utelukkende i Danmark, på Grønland eller på skip mellom landene, og konsentrerer seg om bare én mann, marinemaleren Carl Rasmussen i Marstal. Rasmussen og hans kone Anna Egidia ble begge introdusert i «Vi, de druknede», og «Siste reise» inneholder mange referanser til Jensens forrige historiske sjøfartsroman.

Begge bøkene handler om det allmektige havet, døden det bringer med seg, tidas gang og den kompliserte kjærligheten. Den store forskjellen er at «Siste reise» først og fremst er en roman om kunst og kunstsyn.

Krise

Hovedpersonen Carl Rasmussen, som er bygd på livet til en reell dansk kunstner, er nemlig en kunstner i krise. Han grubler og grubler på om valgene han har tatt i livet er de rette.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer