Kunstens silkeveier

Kunstens internasjonale kart og kanaler utvider seg stadig, og den kommunikative knoppskytingen skjer til dels utenfor de etablerte institusjonene i storbyene. Et av dem - prosjektet «Nordaust Søraust» - presenteres nå av Galleri Norske Grafikere i deres nye lokaler i Oslo.

  • Bak den geografiske aksen i tittelen strekker det seg ei forbindelseslinje mellom billedkunstnere fra ytterpunktene Beijing og Xian i Kina til Dale og Førde i Sogn. Det er andre gang denne globale dialogen vises på norsk hjemmebane, og det dobbelte opplegget skal også i år eksponeres på kinesisk grunn. Med fem nordmenn fra Bygde-Norge og en tilsvarende kvintett fra metropolene i Midtens rike, som har besøkt hverandre og arbeidet sammen under ulikt værlag og i forskjellig kunstklima.
  • Det begynte med at kinesisk/norske Quianzhi med utdanning fra akademiene i så vel Beijing som Oslo og medlemskap i Norske Grafikere, gjenopptok kontakten med kolleger i gamlelandet etter å ha deltatt på utstillingen «Glokal kunst i Norge» på Grønland i Oslo for tre år siden. Dette resulterte i at Sogn og Fjordane Kunstnarsenter kunne ta imot veletablerte kunstnere som Yuan Yuan Liang - professor i lakkmaleri - og 45-åringens jevnaldrende kolleger Xiao Lin Chen og Bao Sheng Han med henholdsvis fargesterkt figurmaleri og lyrisk lavmælt pensel-språk à la intimisten Eilif Amundsen.
  • Det er med andre ord snakk om kinesere med en helt annen estetisk profil enn de avantgardistisk dominerte «Hot Pot»-kunstnerne som satte full guffe på Kunstnernes Hus og omliggende herligheter i fjor. Denne presentasjonen gir innblikk i mer enn den kuleste kunsten fra Shanghai-arenaen og andre av de mest vestliginfluerte sentrene i Kina. Dermed kan vi ane noe om posisjoner i den opphetede kinesiske kunstdebatten det siste tiåret.
  • På «Nordaust Søraust»-utstillingen ser man også at norske kunstnere som Merete Hol Tefre, Marit Thingnæs og Magne Vangsnes tar til seg sterke impulser når det gjelder bruken av håndlaget papir i maleriet og blomster til fotodokumenterte installasjoner. Men synet styres ikke utelukkende av aksen mellom Sogn og Xian. Det vitner ikke minst grafikeren Arild Bergstrøms konseptuelle «frimerkeserie» fra Bosnia-Hercegovina om, hvor nærsynt filateli forvandles til innsiktsfull og skjebnetung innsikt i historiens spill. Derfor skrives det mer enn et lite kunsthistorisk kapittel i Tollbugata nå om dagen, der begrepet Silkeveien får nye betydninger.