GJENSYN: Haakon Mehren stiller ut Aksel Waldemar Johannessen-bilder i Blomqvist Kunsthandel i Oslo. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
GJENSYN: Haakon Mehren stiller ut Aksel Waldemar Johannessen-bilder i Blomqvist Kunsthandel i Oslo. Foto: Anders Grønneberg / DagbladetVis mer

Aksel Waldemar Johannessen

Kunstgaven Oslo bør motta med takk

Gjensyn med gjemt, men ikke glemt, kunstner.

Kommentar

Kunstneren Aksel Waldemar Johannessen døde, 42 år gammel og sterkt alkoholisert, i 1922. Han etterlot seg en helt spesiell malerisamling som i ettertid har gitt ham tilnavnet «arbeiderklassemaleren». Det er Oslo-nøden i mellomkrigstida som er et av hans hyppige motiver.

Men han er også omtalt som «den glemte maleren». Det er en betegnelse som nå kan bestrides, takket være samleren Haakon Mehrens iherdige arbeid for å få ham fram i lyset. At han ikke er representert i Nasjonalmuseets samlinger har lenge vært et stridstema. Det knytter seg flere teorier og anekdoter til hans utenforskap. En av dem er at arbeidene ikke holdt et høyt nok kunstnerisk nivå. En annen er at han var så god at han konkurrerte med Edvard Munch.

Noen retrospektiv utstilling eller innkjøp av Aksel Waldemar Johannessens kunst har Nasjonalgalleriet ikke villet bidra til. Det hevdes også at Nasjonalgalleriet indirekte bidro til å hindre en Aksel Waldemar-utstilling i Berlin på 1990-tallet, ved å true med å nekte utlån av Munch-bilder til tyske museer. Det er uansett en betent historie rundt dette kunstnerskapet.

Men seinere utstillinger i Europa, i Dogepalasset i Venezia, Leopold Museum i Wien, i Mantova og Bolzano i Italia, har gitt ham en anerkjennelse han ikke fikk i Norge. I tillegg til Haakon Mehren har folk som forfatteren Tor Obrestad, kunsthistorikeren Øyvind Storm Bjerke og filmregissør Nils Gaup arbeidet for å få den glemte kunstneren fram i lyset her hjemme. Gaup jobber med en film om kunstnerskapet. Det er dramatisk stoff å hente i hans livshistorie.

I går åpnet en Aksel Waldemar-utstilling hos Blomqvist Kunsthandel i Oslo, samme galleri som arrangerte en minneutstilling kort etter hans død i 1922. Utstillingen skal ha blitt omtalt som en sensasjon, både av Edvard Munch og av Dagbladets kunstkritiker Jappe Nilssen. Da den lukket i 1923, dør kunstnerens enke, Anna. Overformynderiet beslagla alle bildene på vegne av de etterlatte døtrene. Så blir de angivelig glemt.

Aksel Waldemar Johannessens historie gjenoppvekkes først i 1990, da Haakon Mehren kom over 25 av maleriene hans på en låve i Bærum. Det ble startskuddet for en rehabiliteringsprosess som har pågått til denne dag. Mehren har drevet et omfattende forskningsarbeid, utgitt bøker, rekonstruert utstillinger og gjenfunnet flere av kunstverkene. Samlet sett utgjør de en interessant historie om arbeiderklassen kår i Oslo. Titler som «Arbeidertog», «Drankerfamilie» og «Sultne barn» forteller om hans sosiale orientering.

Nå har Haakon Mehren tilbudt 20 malerier til Oslo kommune, på visse betingelser – et tilbud Oslo ennå ikke har takket ja til. Oslo har et tvilsomt rykte som mottaker av kunstgaver, men det er jo å håpe at noen har lært noe etter årelange kontroverser rundt Stenersen-samlingen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook