Anmeldelse «Det er Ales», Det Norske Teatret:
Kunstgrep bremser «Det er Ales». Det er nødvendig
Indre savn i ytre form
TEATER: En dag i november 1979 forsvant Asle på fjorden. Fremdeles har ikke kona hans, Signe, klart å forsone seg med det.
Hun husker og gjenopplever, mens hun tenker på tidligere generasjoners drukningsulykker samme sted.
Det avgjørende minnet
Dette er historien, i «Det er Ales». Det er den gamle Signes historie, men hun framstår nærmest, i forestilling som i bok, som en bifigur. Det er den unge Signe og Asle, slik han var da han forsvant, som er de aktivt handlende. Skjønt, aktiv og aktiv, handlende og handlende. Det skjer ikke mye mellom dem heller, men det som skjer, definerer resten av hennes liv.
Med Dagbladet Pluss kan du dykke ned i en verden av eksklusivt innhold som berører, beriker og begeistrer
Kom tett på de sterke historiene. Bli med på innsiden og bak fasaden. Ta gode valg i hverdagen ved hjelp av våre tips, tester og guider.
Du kan si opp når som helst.
Her finner du bruker- og abonnementsvilkår.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
