Kunstig og kløktig

Anders Tomrens preludium til nordisk triospill på Venezia-biennalen skjer i Oslo Kunsthalls gamle garasjerom. Omgivelsene i sterkt trafikkerte Hegdehaugsveien representerer noe nærmere hans verden enn Sverre Fehns luftige og naturnære paviljong i lagunebyen.

IKEA er fortsatt et stikkord, selv om møbelelementene blir formidlet via en virtuell prosess på skjerm. Når de enkle, funksjonelle bokhyllene, sengene og skapene dekonstrueres på video, gjenoppstår - et øyeblikk - bilder av frittsvevende former fra konstruktive utopier i 20-åras modernisme.

Før synet slokner hurtig i det mørkt imploderte ingenting, men da har Tomren tent tanker som fører til videre refleksjon.

Simulerte skyer

Han iscenesetter formørking av et annet slag når dataprogrammerte skyformasjoner beveger seg over fire monitorer. Sekvensen starter i pakt med det romantiske himmeldramaets kontraster og ender i et skjermbilde hvor man knapt aner simuleringen av meteorologisk bevegelse i det siste smoggrå skjermbildet.

I likhet med sine fjerne forgjengere blant det tidlige 1800-tallets skymalere fyller Tomren sitt virtuelle værlag med betydninger - om enn av et nåtidig slag.

Samme sak gjelder installasjonen med de sanitærhvite og sirkelrunde skivene, som minner om forstørrelser av farmasiens produkter og er festet mot et bølgende bakteppe i hygienisk hvitt. Snittmønstrene i de fem skivene minner om den tallmessig tilforlatelige, men økonomisk tvilsomme kaketeorien, og da er det ikke merkelig at installasjonens materialer assosierer til konserninteriørenes estetikk. Tomren gjør det opp til tilskueren å tolke den som mer enn ren, uskyldshvit design.