Kunst­mysteriet i Oslo

I årevis har Oslo kommune manglet kontroll på kunstsamlingen sin. De vet ikke hvor kunstverk av flere av våre mest kjente kunstnere har blitt av.

(Dagbladet): På et kontor i Brann- og redningsetaten henger to kunstverk av en av våre kjæreste kunstnere, Frans Widerberg. Plutselig en dag er de ikke der lenger.

Dermed havnet Widerbergs «Hester og ryttere» på lista over hele 1642 kunstverk i Oslo kommunes eie, med status «ikke funnet».

Verkene på denne lista har til felles at Oslo kommune ikke greier å redegjøre for om de er stjålet, kastet, eller flyttet uten at det er blitt registrert.

HESTER OG RYTTERE: Frans Widerbergs bilder var på listen over kunst kommunen ikke finner. FOTO: Brann og redningsetaten
HESTER OG RYTTERE: Frans Widerbergs bilder var på listen over kunst kommunen ikke finner. FOTO: Brann og redningsetaten Vis mer

Anerkjente kunstnere

På lista finner Dagbladet verker av flere svært anerkjente norske kunstnere:

I alt 12 verker er signert Frans Widerberg, en av Norges fremste grafikere og malere. Tre kunstverk er laget av folkekjære Kjell Aukrust, mannen bak Flåklypa Grand Prix og Dagbladet-tegner.

På lista står også et maleri av Jakob Weidemann, to verker av Christian Krohg og ett verk av Erik Werenskiold. I tillegg mangler verk av Nikolai Astrup, Henrik Sørensen, Kaare Espolin Johnson og Per Kleiva.

Oslo kommune eier kunst for flere hundre millioner kroner. 0,5 prosent av kommunens budsjett går hvert år til å ta vare på dagens kunstsamling og kjøpe ny kunst.

TATT TID: Hilde Barstad, direktør for Kulturetaten i Oslo kommune, sier de håper å være ferdig med registreringen av kunsten i 2018. FOTO: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TATT TID: Hilde Barstad, direktør for Kulturetaten i Oslo kommune, sier de håper å være ferdig med registreringen av kunsten i 2018. FOTO: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Har du sett Oslos tapte kunstverk?

Eller har du andre tips om saken?

Kontakt oss

Mangler fortsatt kompetanse

Gjennom to ramsalte rapporter har Kommunerevisjonen i Oslo slaktet kommunens manglende oversikt, men etter ni år kan ikke kommunen redegjøre for hvor de 1642 verkene faktisk er. Rapportene forteller om «fravær av kontroll» i kommunens håndtering av vår felles kunst.

Fortsatt sliter kommunens ansatte med å etterleve rutinene for kunsthåndteringen. I år, fire år etter at kommunen ble bedt om å prioritere arbeidet med å skaffe seg oversikt og kontroll over kunstverkene, forteller Kulturetaten at letingen fortsatt pågår.

Kommunerevisjonen
Forvaltning av utplassert kunst

Rapport 4/2008

«Undersøkelsen har avdekket forbedringsmuligheter på alle nivå og i de aller fleste virksomheter. Fraværet av tilfredsstillende kontroll med og oversikt over kunsten utenfor museene innebærer en betydelig risiko for at kommunens kunstverk stjeles, forringes og ødelegges, og åpner for mislighold.»


Forvaltning av utplasserte kunstverk

Rapport 16/2013

Fikk kritikk for fortsatt å mangle kommunen kontroll, og flere av tiltakene som de hadde lovt å følge opp, var etter fem år fortsatt ikke fulgt opp. Fortsatt var det fare for at «[...] kunstverk kunne gå tapt uten at det ble registrert», skrev kommunerevisjonen.

Kommunerevisjonen i Oslo er kommunens valgte revisor

Redd noen skal stjele

Da Dagbladet spør Kulturetaten om en samlet oversikt over hvor alle de 1642 verkene skulle vært, får vi til svar at Kulturetaten ikke vil opplyse om dette. Grunnen er de frykter at kunsten - som de altså ikke vet hvor er - skal bli stjålet.

MUNCHS SØSTER: Et bilde malt av Inger Munch, søsteren til verdenskjente Edvard Munch, er også på listen over kunst med status «ikke funnet». Her er hun foreviget i et maleri av Edvard Munch.
MUNCHS SØSTER: Et bilde malt av Inger Munch, søsteren til verdenskjente Edvard Munch, er også på listen over kunst med status «ikke funnet». Her er hun foreviget i et maleri av Edvard Munch. Vis mer

- Det kan være snakk om kunstverk av stor verdi som har status «ikke funnet». Kulturetaten ønsker derfor ikke å gå ut med hvor disse verkene sist er sett, da opplysninger om potensiell lokasjon vil kunne være nyttige for personer som ønsker å stjele verkene, skriver kommunikasjonsrådgiver Alv Hågård Gustavsen i en epost til Dagbladet.

Han legger til at mange av verkene rett som det er dukker opp der de sist ble sett, selv om de er listet som «ikke funnet».

- Men hvis det er slik at flere av kunstverkene er der de skal være, hvorfor er de fortsatt listet som «ikke funnet» etter fire år? Er det ikke lett å sjekke hvor de er?

- Jo, men vi har tre til fire personer som skal registrere kunst på tusen steder. Vi er ikke ferdige med denne gjennomgangen ennå. Den jobben vi gjør nå tar tid, og vi håper å være ferdige i 2018, sier Barstad.

SNØDEKT: Grafikk av Aubert J. Thaulow er blant bildene som er borte. FOTO: Kulturetaten
SNØDEKT: Grafikk av Aubert J. Thaulow er blant bildene som er borte. FOTO: Kulturetaten Vis mer

Kan ikke oppgi titler

En rekke av virksomhetene Dagbladet har vært i kontakt med, har opplyst om navn på verkene som er savnet.

Likevel kan ikke Kulturetaten oppgi tittel på noen av kunstverkene på listen over de 1642 kunstverkene. Begrunnelsen er etaten mener det vil forsinke det pågående prosjektet med å registrere kommunens kunst.

- For å finne etterspurt informasjon må vi gå gjennom server, papirarkiv samt databasen og sammenstille informasjon. Det vil forutsette tidkrevende manuelle operasjoner. Dette vil være en svært arbeidskrevende prosess som vil forsinke det pågående prosjektet, så derfor kan vi ikke hjelpe dere med dette, skriver Gustavsen.

Dagbladet får samme svar når vi spør om hvor mange av de savnede verkene det finnes fotografier av.

Ikke opptatt av pris

Det er et bredt utvalg av kunst som står på kommunens liste over kunst med status «ikke funnet». Fra mindre verdifulle laget av mindre kjente kunstnere, til verker av verdenskjente norske kunstnere. Flere er også mye verdt.

Men verdien i kroner er ikke etaten så opptatt av. Oslo kommune har ikke forsikret bildene hos eksterne forsikringsselskaper, men bærer i stedet selv risikoen for tap. På fagspråket kalles dette å være «selvassurandør».

- Oslo kommunes kunstsamling er ikke en samling som skal omsettes i et marked, og vi behøver derfor ikke til enhver tid å være oppdatert på pris eller kunstens verdi i et marked, sier direktør Hilde Barstad.

SAVNET: Grafikk av Hroar Herman Scheibler er også blant kunsten som kommunen ikke finner. FOTO: Kulturetaten
SAVNET: Grafikk av Hroar Herman Scheibler er også blant kunsten som kommunen ikke finner. FOTO: Kulturetaten Vis mer

Dukket opp igjen

Forvirringen rundt de to Widerberg-bildene som forsvant fra Brann- og redningsetaten startet da kontoret skulle pusses opp. Bildene ble pakket ned, men da oppussingen var ferdig, greide ikke kommunens ansatte å finne dem igjen.

Først da Dagbladet begynte å nøste i saken, dukket bildene opp. Marianne Utnes Kjøsnes, informasjonsrådgiver i Brann- og redningsetaten, forteller hva som skjedde:

- Vi var ute av lokalene en periode, på grunn av oppussing. En av våre medarbeidere hadde bildene på kontoret sitt. Da vi kom tilbake til lokalene etter oppussingen fikk denne medarbeideren et annet kontor, og han tok med bildene dit. Derfor var de ikke der det stod at de skulle være, når man skulle registrere om kunstverk var borte, forklarer Kjøsnes.

- Har ikke kunstkompetanse

Alv Hågård Gustavsen, kommunikasjonsrådgiver i Kulturetaten, forklarer at det ofte blir feilrapporteringer.

- Virksomhetene, som for eksempel bydelsadministrasjoner, skoler, sykehjem og rusinstitusjoner, har som regel ikke kompetanse på kunst, og for dem er det ikke alltid lett å identifisere kunstverk. Dermed blir det en del feilrapporteringer, opplyser Gustavsen, i en e-post.

Han legger til at kommunen jobber med å forbedre dette, ved at all kunsten blir fotografert digitalt og at det lages en liste med bilder av kunsten som vil gjøre arbeidet enklere. I kommunens rutiner står det at det er virksomhetenes ansvar å ha oversikt og kontroll over kunstverkene.

- Vurderer dere at de som registrerer kunst i virksomhetene har nok kunnskap til å ha en slik oversikt og kontroll?

- Det finnes ikke kunsthistorikere i alle deler av Oslo kommune, og det skal det heller ikke være. Det som er viktig for oss er at vi har god kompetanse her. Vi jobber med å skaffe oss oversikten. Vi har 19 000 kunstverk, og det vil alltid kunne skje at et bilde flyttes til en annen vegg, uten at de tenker på at det skal rapporteres til oss. Det er derfor vi skal ha årlige rapporteringer på dette, så vi kan følge med, sier Barstad.

Kan ikke utelukke tyveri

Barstad forklarer at når et kunstverk er listet som «ikke funnet», betyr det at kommunen ikke har oversikt over hvor det befinner seg. Da Dagbladet spør om «ikke funnet» betyr at verkene enten kan være flyttet på uten å være registrert, eller at de er stjålet eller kastet, svarer etaten først nei til de to siste mulighetene.

- Men hvis dere ikke har oversikt over dem, hvordan vet man om det er stjålet eller om det er på et lager?

- Vi kan ikke hundre prosent utelukke at en del av kunsten vi ikke har presis kunnskap om hvor er, kan være tapt av en eller annen grunn. Men når kunst blir borte politianmelder vi det, sier Barstad.

Etter gjentatte spørsmål vil etaten derimot ikke si hvor mange kunstverk de har politianmeldt som stjålet. Begrunnelsen er den samme som tidligere: At å finne fram til dette tallet er en svært arbeidskrevende prosess, og at de derfor ikke kan hjelpe oss med det.

KAN IKKE UTELUKKE: Hilde Barstad, direktør i Kulturetaten i Oslo, forklarer at de ikke kan utelukke hundre prosent at den kunsten de ikke har oversikt over, kan være tapt av en eller annen grunn. FOTO: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KAN IKKE UTELUKKE: Hilde Barstad, direktør i Kulturetaten i Oslo, forklarer at de ikke kan utelukke hundre prosent at den kunsten de ikke har oversikt over, kan være tapt av en eller annen grunn. FOTO: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Etter den siste kritiske rapporten fra kommunerevisjonen lovte daværende kulturbyråd bedring. Han forsikret at Kulturetaten fremover skulle «[...] vektlegge arbeidet med god og tydelig kommunikasjon om kunstforvaltning overfor den enkelte virksomhet», går det frem av et brev byråden sendte til kontrollutvalget datert 9. september 2015.

Dagbladet har stilt direktør Hilde Barstad dette spørsmålet:

Hvordan forklarer etaten at dere ni år etter kommunerevisjonens første kritiske rapport, fortsatt ikke har full oversikt over kunstverkene?

Direktøren svarer ikke på dette. I stedet får vi en epost fra kommunikasjonsrådgiver Gustavsen. Han skriver:

«Kunstsamlingen er utplassert og må derfor ha tilsyn. Kulturetaten har siden 2013, da økte midler tillot det, arbeidet grundig med kunstsamlingen. Med grundig menes ikke at vi har «lett» etter kunst, men at vi har befart, fotografert, vurdert tilstand og konservert – blant annet. Vedlikehold av den utplasserte samlingen er en del av Kulturetatens løpende oppgaver. Det er et arbeid som ikke avsluttes».

Dagbladet spurt etatsdirektør Barstad om hun opplever at etaten har lykkes med «arbeidet med god og tydelig kommunikasjon om kunstforvaltning overfor den enkelte virksomhet». Direktøren svarer heller ikke på dette spørsmålet.

«På Oslo kommunes nettsider ligger instruks for forvaltning av kunstverk i virksomhetene, regler for kunstordningen og for mottak av kunstgaver, og veiledning for rengjøring og grafittifjerning, i tillegg til veiledning for vedlikehold av kunstgjenstander», skriver kommunikasjonsrådgiver Gustavsen.

- Utover dette har vi hatt møter med virksomhetsadministrasjoner, deltatt på infomøter for ledere, etablert personlig kontakt ved hvert tjenestested vi har befart, samt dialog under befaring, skriver han videre.

Weidemanns sønn: - De holder informasjon tilbake

På lista Dagbladet mottok fra Kulturetaten før sommeren, med status «ikke funnet», står også et maleri av Jakob Weidemann. Men denne uken opplyser etaten at bildet aldri var borte, og at «en dobbeltregistrering førte til denne misforståelsen». Dagbladet får derimot ikke svar på spørsmål om de har fotografi av maleriet, om Dagbladet selv kan komme for å fotografere det, eller hvor maleriet var.

Svend Weidemann, som er Jakob Weidemanns sønn, synes det er fint at kommunen sier at maleriet var feilregistrert, og ikke var forsvunnet. Men han reagerer på at etaten ikke svarer på spørsmålene om hvor maleriet var, eller om de har fotografi av det.

- Det er noe som skurrer når de holder informasjon tilbake, sier Weidemann.

Dagbladet forklarer at vi tidligere har spurt om å få vite hvor alle kunstverkene på listen egentlig skulle vært, men at etaten ikke vil si dette og begrunner det med fare for tyveri. Det synes Weidemann er merkelig.

- Det argumentet henger ikke på grep. Det er fare for tyveri om kunsten henger ute uansett om de gir beskjed om hvor de henger eller ikke. De kan bli stjålet i offentlige bygg eller i en kjeller, sier han.

- Det hadde vært fint å vite hvor maleriet til min far henger. Jeg hadde hatt lyst til å se det, og sikkert mange andre også. Jeg tror min far hadde sagt at kunsten skal fram til glede for allmennheten, og ikke gjemmes bort, sier han.

Kunstprofessor: - Må ha skjedd en glipp