Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kunstner i perlehumør

- Glassperler er mitt kunstneriske uttrykk, sier Liza Lou (30). For første gang viser hun sine to hovedverk, «Kjøkken» og «Bakhage», samlet utenfor USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Bare for å ta det med en gang: Jeg er ikke gal og ikke besatt, forsikrer Liza Lou.

Hun har gjenskapt hverdagen og gjort den glamorøs med et uvanlig materiale. Bra hun ikke hørte på professorene på kunstskolen i San Francisco. De nektet henne å arbeide med glassperler.

- De ble provosert da jeg lagde en kopp i glassperler, derfor lagde jeg et helt rom! Da var jeg 20 år og trodde jeg kom til å bruke seks måneder på arbeidet. Fem år seinere var interiøret klart, så jeg bommet litt på det med tida, smiler Liza.

Ny feminisme

Det er sentralt for henne at folk ser noe mer enn glassperler i møte med hennes kunst. Først må man komme seg over «wow-stadiet». Det er et hakeslepp av en utstilling. Den framkaller et «wow». Men det er noe mer .

- Jeg fokuserer på noe veldig lite, for å kommentere noe stort og viktig. Forholdet mellom høy og lav kultur, forholdet mellom kunst og håndverk og sist, feminismen. «Kjøkken» har jeg et spesielt forhold til. Det er en hyllest til kvinnene før oss, de som ga opp alt for å være hustruer og husmødre. En takk til dem, våre formødre, sier Liza.

Hun ble advart mot feminismen av de samme professorene som nektet henne å arbeide med glassperler, og kuttet ut kunstskolen i protest.

- «Glem feminismen, ellers blir du aldri tatt alvorlig som kunstner», sa de. Da forsto jeg at et kjøkken var et farlig, politisk uttrykk. Derfor måtte jeg lage det, som en hyllest til generasjoner av kvinner, sier Liza, og røper at hennes tippoldemor kom fra Oslo. Liza er fra Minnesota, der «alle» er litt norske.

Provoserer ikke

- Feminismen er mer vidsynt nå enn på 70-tallet. Det provoserer ikke at kvinner velger hjem, mann og barn framfor karriere. Det som gjør meg trist, er å se unge jenter som ikke har høyere mål i livet enn å være «søte». De har ikke forstått noe...

Etter fem år med ørsmå glassperler i «Kjøkken» hadde hun ødelagt fingrene og kunne ikke holde i en blyant engang.

- Det tvang meg til å arbeide på en annen måte. For at jeg ikke skulle bruke 45 år på «Bakhage», startet et museum i Los Angeles en workshop i lokalmiljøet. Folk i alle aldrer hjalp til, og etter to år var installasjonen klar.

- Det er blitt ganske glamorøst, i all sin hverdagslighet?

- Det er akkurat det jeg ønsker det skal være! Som et magisk sted for tilskuerne. De får oppleve barndomsdrømmen min.

ØDELA FINGRENE: Liza Lou har et sterkt forhold til installasjonen «Kjøkken», hennes første store. Den tok fem år og kostet henne midlertidig førligheten i fingrene. - Folk trodde jeg var gal da jeg begynte på arbeidet. Da våknet interessen, og et museum hjalp til da jeg skulle lage de andre hovedverket, «Bakhage». Alle foto: ARNE V. HOEM
Hele Norges coronakart