Kunstnere til kvinneaksjon

Årtusenets første aksjon i kulturlivet var et faktum 3. januar, da 60 kvinnelige kunstnere rykket inn i Statens Kunstakademi i Oslo. De ville ved sitt tallrike nærvær markere misnøye med at lærerstabens kvinneandel bare utgjør 13,5 prosent av det pedagogiske personalet. På professorsiden er Dagmar Demming den eneste innenfor institusjonen, som for mer enn et tiår siden markerte seg med profilerte Zdenka Rusova i rektorstolen.

  • Millenniummarkeringen på Statens Kunstakademi har ikke bare generell sammenheng med de feministiske framstøtene på tampen av siste tiår, selv om også kunsten har tatt farge av dette ideologiske oppsvinget. Bevisstheten om den skeive fordelingen skyldes nok først og fremst endringene innenfor kunstlivet på 90-tallet, hvor kvinnelige kunstnere gjorde seg gjeldende med en ny styrke. Det fikk for øvrig sin institusjonelle manifestasjon under fjorårets Veneziabiennale, hvor den 89-årige skulptøren Louise Bourgeois ble æret på livstid mens hennes langt yngre kollega, Shirin Neshat, fikk førsteprisen. Kvinnenes innmarsj på den hjemlige kunstscenen har ikke vært mindre markant i samme periode, hvor de representerer mye av det mest nyskapende innenfor feltet.
  • Likevel reflekteres ikke denne endringen så tydelig ved offentlige innkjøp til norske kunstinstitusjoner, noe som nylig framgikk av debatten om Museet for samtidskunst mellom billedkunstner Wenche Gulbrandsen og direktør Per Boym her i avisa. Gulbrandsen stilte spørsmål om ikke museets mannlig dominerte kunsthistorikerstab {ndash} som har sitt største, faglige og vennskapelige kontaktnett blant menn {ndash} søker bekreftelse og anerkjennelse hos hverandre. Hun var også kritisk til måten museet definerer kvalitet på.
  • Aksjonistene ved Statens Kunstakademi synes å tenke i de samme baner, når de vender seg mot påstanden om at det ikke er noen forskjell på kvinners og menns perpektiver og strategier på kunstområdet. Her viser de også til forsker Irmelin Drakes kronikk i Dagbladet sist torsdag, som påviste hvordan mannlige næringslivsledere ikke synes det er «viktig» med kvinner på toppen. Kunstakademiets ledende menn skriver vel neppe under på det, men har i alle fall fått noe å tenke på når de nå skal stå som veiledere til kunstnerisk praksis i et nytt årtusen.