Kunstneren som martyr

«Historieforteller og selvavslører» heter Jan Åke Petterssons andre bok om Odd Nerdrum, og det er gjennom punkt nummer to han prøver en ny innfallsvinkel til kunstnerens verk.

Til tross for at Pettersson bruker Nerdrums egne ord som verbal veiledning i sitt prosjekt, er dette blitt et problematisk perspektiv. «Det strengt personlige blir alment med sin overbevisende selvavsløring», hevdet Nerdrum i et foredrag tidlig på 90-tallet. Pettersson knytter sin nye fortolkning an til dette utsagnet. Han ser Nerdrums samtidige malerier i lys av det forhold han hadde til en yngre, kvinnelig elev fra midten av 80-åra.

Forholdet forliste etter at denne kvinnen begynte på Statens Kunstakademi og kom under innflytelse av det «uforbeholdne Nerdrum-hat» som skal ha preget institusjonen. Bruddet går dermed inn i myten om Nerdrums martyrrolle i norsk kunstliv, hvor han mener seg langt verre behandlet enn Edvard Munch.

Rektor

En ting er at forfatteren er identisk med den tidligere akademi-rektor. Petterson brukte mye energi gjennom det meste av sin funksjonstid til å få oppnevnt Nerdrum i en særstilling som professor ved den institusjonen han nå demoniserer med ord. Noe annet at Pettersson tar sin kunstneriske favoritt så uforbeholdent på ordet. Nå forsøker han å knekke malerens visuelle koder ut fra omstendighetene rundt det havarerte forholdet. Han kartlegger enhver detalj og saumfarer symbolene i maleriene, hvor både alkymiens prinsipper og mytologiske elementer farger framstillingsmåten.

Slik blir Pettersson nesten å ligne med en detektiv, som følger alle billedmessige ledetråder tilbake til omstendighetene omkring og traumene etter det dramatiske bruddet. «Mistanken styrkes når man ser «Mann med steinbit», der Nerdrum dukker opp som en ensom vandrer under en svovelfarget natthimmel», heter det karakteristisk et sted.

Pettersson ser også rivalen legemliggjort i ulike truende skikkelser. De identifiseres gjennom det destruktive symbolet «Kjærlighetskniven». Nerdrums «Aforismer» - som ble utgitt uten å vekke noen stor litterær sensasjon i 1992 - forsyner fortolkeren med nye bevis.

Sær polemikk

Pettersson har utvilsomt mobilisert flere enkeltdeler til et Nerdrum-bilde enn noen har gjort før ham, og for å styrke sin fortolkning går han i sterk polemikk og sær disputt med en annen biograf og billedutlegger - Jan Erik Ebbestad-Hansen. Sistnevnte kom i bok nummer to om Nerdrum inn på de samme private forhold fra kunstnerens biografi, men trakk ikke så vidtrekkende slutninger av disse omstendighetene.

Det er nettopp her hovedproblemet med Pettersons utlegning av Odd Nerdrums «selvavslørende» praksis ligger. Perspektivet styrer inn mot privatlivets sfære på en så entydig måte at dette innsnevrer kunstnerens billedverden.