Kunstnerne ble hørt!

Kunstnerne ble hørt! De ville ha Seilduksfabrikken til undervisningslokaler. Og fikk den. For en gangs skyld lyttet både statlige og kommunale myndigheter, selv om oppfyllelsen av Kunsthøgskolens ønsker, og krav, satt langt inne.

Også i valget av Kunsthøgskolens plassering har det vært sommel og utsettelser, så mange og langvarige at man nå trodde at nødvendig innflytting i første byggetrinn i 2003 ikke ville bli noe av.

  • Og da nyheten i går kom om at kunstnernes ønske virkelig ble oppfylt, druknet den nesten i operaens endelige plassering. Selv om denne avgjørelsen på sett og vis er like viktig.

Ikke bare fordi det er ved Kunsthøgskolen de får sin utdannelse, de som skal synge og danse premieren inn i Bjørvikas historie, kanskje i malernes scenografi, forhåpentlig i 2007- 2008. For første gang tas et samlet grep for kunsten i Oslo. Ikke minst fordi en bru over vakre Akerselva vil knytte kunstelevene til kollegene ved Arkitekthøgskolen og de tre R-er: Rikskonsertene, Riksteatret og Riksgalleriet.

  • Det blir rett og slett storslagent med Seilduksfabrikkens majestetiske bygninger fra 1856, tegnet av Universitetets arkitekt C.H. Grosch og Peter H. Holtermann, i en tid da industribygg hadde status og stolthet. Seilduksfabrikken i rød tegl var i sin tid Oslos største bygning, større enn Slottet.

De er i godt selskap, arkitektene SAMARK, HRTB og Snøhetta, som skal bygge på og tilrettelegge industripalasset for norsk kunst: Kunstakademiet, Statens håndverks- og kunstindustriskole, Ballett-, Opera- og Teaterhøgskolen.

Alle, så nær som håndverks- og kunst-elevene, har flakket mellom upassende, til dels kummerlige lokaler. Selv om operakunsten i mer enn hundre år har hatt midlertidige og forskjellige utfoldelsessteder - Folketeatret var aldri tenkt som en operascene - kommer Kunstakademiets husløshet tett opp til. Da Akademiet i 1981 endelig fikk arkitekt Wilhelm von Hannos flotte Norges Geografiske Opmaalings hus fra 1879, hadde det vært uten eget hus i over 70 år. Og det unngikk å komme på isolat på Alnabru, slik politikerne ville i 1970-årene.

Seilduksfabrikkens arkitektoniske storhet, sentralt og naturskjønt beliggende i Oslo, byr våre kunstnere fortjent inspirerende arbeidsro. En gledens dag for dem som alltid har spist skorper.

Nå mangler bare tilstrekkelige penger til undervisningens viktige hverdag.