Kunstnernes kår

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Så er vi i gang med en ny levekårsundersøkelse for kunstnere i Norge. Kulturdepartementet bruker nå 1,6 millioner kroner på denne undersøkelsen som Telemarksforskning har fått i oppdrag å gjennomføre. På slutten av 90-tallet ble et tilsvarende oppdrag lagt ut på anbud fra Kulturdepartementet, og da var det INAS (Institutt for sosialforskning) som fikk jobben. Hvorvidt undersøkelsen den gang hadde som formål å gjøre levekårene bedre eller dårligere for kunstnerne, fremgikk ikke av brevet som ble sendt oss, men det ble understreket at det var svært viktig at vi deltok, for at kunstnerpolitikken skulle «få et mer solid fundament å bygge på».

Da INAS hadde mottatt skjemaene fra dem som valgte å delta i undersøkelsen den gangen, ble det utarbeidet en rapport som ble sendt til Norsk Kunstnerråd. Her skulle rådsmedlemmene trekke sine konklusjoner og til slutt sende en anbefaling om forvaltning tilbake til oppdragsgiveren. Da disse anbefalingene ikke ble tatt til følge av Kulturdepartementet, er det naturlig å spørre seg: Hva var vitsen med undersøkelsen? Hvis det overordnede målet var å bruke penger på å sysselsette ikke-kunstnere var prosjektet muligens en suksess. Og nå skal de altså gjøre det hele en gang til. Ironisk nok ved hjelp av en aktør i et fylke hvor det er flere kulturbyråkrater enn skapende og utøvende kunstnere tilsammen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer