Det beste vi har: «Skrik» av Edvard Munch i Nasjonalgalleriet. «På Tullinløkka har vi to av Norges flotteste monumentalbygg: Nasjonalgalleriet og Historisk Museum. De bør benyttes til det beste vi har å vise et norsk og internasjonalt publikum», skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge/Scanpix
Det beste vi har: «Skrik» av Edvard Munch i Nasjonalgalleriet. «På Tullinløkka har vi to av Norges flotteste monumentalbygg: Nasjonalgalleriet og Historisk Museum. De bør benyttes til det beste vi har å vise et norsk og internasjonalt publikum», skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge/ScanpixVis mer

Kunstpark i verdensklasse

Munchs livsverk er ikke tjent med Lambda. Munch-museet bør ligge på Tullinløkka.

Dagbladets meningsmåling viser at mange er misfornøyde med Oslo-politikernes håndtering av arven etter Edvard Munch. Oslo har dessverre en lang historie med forsømmelser overfor Munch og hans kunst.

I sin tid avslo bystyret å motta Rasmus Meyers Munch-samling, som derfor uheldigvis havnet i Bergen. Senere klarte man å si nei til Munchs tilbud om å dekorere Oslos nye rådhus, først med «Livsfrisen» og senere med arbeidermotiver. Stenersens Munch-samling er stemoderlig behandlet. I 1961 rev Oslo kommune Munchs hjem på Ekely.

I dag bør kritikken først og fremst ramme politikerne som har gått inn for Lambda, et prosjekt som kun et lite mindretall, ifølge Aftenpostens avstemning, ønsker. Heldigvis er flertallet av de folkevalgte til slutt blitt enige med befolkningen og stanser Lambda, et bygg som Munchs livsverk ikke er tjent med. Lambda ser ut som et hotell, ikke et kulturbygg.

En ny, åpen og demokratisk drøfting av flere alternativer for nytt Munch-museum, herunder Tullinløkka med Nasjonalgalleriet og Historisk Museum, vil kunne gi grunnlag for at flertallet av befolkningen gjenvinner tilliten til Oslo kommune og byens folkevalgte i denne viktige saken.

Tilhengerne av Lambda forsøker å skape en kunstig krise for å presse gjennom et prosjekt som kanskje mer uttrykker et ønske om å reise et signalbygg, enn å søke det optimale for Munchs kunst og dens lokalisering i Oslo. Munch-museets nåværende bygning er god nok til at vi kan ta oss tid til å planlegge et nytt museum som tjener formålet, har en optimal lokalisering og skaper begeistring blant Oslos befolkning, noe Lambda ikke har vært i stand til.

Den aktuelle og meget severdige utstillingen «Munchs Laboratorium - Veien til Aulaen» viser at Munch-museet på Tøyen tross alt fungerer godt inntil videre.

Den nye utredningen av Tøyen og Tullinløkka som bystyreflertallet ønsker bør gjennomføres av uavhengige fagfolk, ikke av kommunale etater og konsulenter som allerede har låst seg til Lambda som eneste alternativ. Utredningen av Tullinløkka skal i henhold til avtalen mellom de fem partiene se på både Nasjonalgalleriet og andre arealer og bygninger på Tullinløkka, og man skal vurdere muligheten for å etablere en «kunstpark» på Tullinløkka.

Får så sikre at disse mulighetene utredes på en fullverdig måte, er det naturlig at man også vurderer Historisk Museum som utstillingsareal for kommunens Munch-samling. Mange er mot den planlagte tømmingen av Nasjonalgalleriet, og vinner de frem i Stortinget blir Nasjonalgalleriet ikke tilgjengelig for Munch-museet. Som kjent foreligger det planer for at samlingene i Historisk Museum skal overføres til et nytt Kulturhistorisk Museum på Bygdø eller i Bjørvika. Etterbruken av bygningen er uviss.

Arkitekt Arne Sødal har vurdert Historisk Museum som bygning for Munch-museet. Konklusjonen er at bygningen er godt egnet til visning av billedkunst, og har nok areal til Munch-museets utstillingsbehov. Munch-museets kontorer, verksteder og magasiner kan plasseres i bygninger langs Kr. Augusts gate, og under Tullinløkka. Bygningene kan knyttes sammen under bakken, slik stortingsbygningen er forbundet med kontorer i nabokvartalene

Utredningen bør også se på mulighetene som åpner seg for å vise Munchs auladekorasjoner som en integrert del av en kunstpark i verdensklasse på Tullinløkka, lett tilgjengelig midt i hovedstaden. Kunstparken vil selvsagt bli vesentlig styrket om vi også kunne tenke oss å beholde gullalderkunsten med Munch-salen i Nasjonalgalleriet. Det er nok førsteklasses arealer og muligheter på Tullinløkka til å samle det meste av Munchs livsverk, inkludert auladekorasjonene som vanskelig kan flyttes til Tøyen eller Bjørvika.

Muligheten for å samle både Munch-museet og gullalderkunsten på Tullinløkka er en ny omstendighet som bør føre til en revurdering av planene om å flytte samlingene i Nasjonalgalleriet til Vestbanen.

Byrådet ønsker at Munch-museet skal flyttes til Oslo sentrum med bedret tilgjengelighet. Dette har vært et av de viktigste argumentene for Bjørvika-prosjektet. Det ser nå ut til at det er umulig å få politisk flertall for Lambda. Tullinløkka kan bli det eneste sentrumsalternativet som har mulighet for flertall i bystyret, hvis byrådspartiene og Fremskrittspartiet stemmer for.

Alternativet vil være at bystyreflertallet velger Tøyen. Da oppfyller man ikke ønsket om å gi Munch-museet en plassering i sentrum av hovedstaden, og man går glipp av muligheten til å samordne visningen av de to store offentlige Munch-samlingene. Hvis Nasjonalgalleriet bevares med Munch-salen, Munch-museets samling vises i Historisk Museum og de to bygningene inngår i en helhetlig kunstpark, vil alt ligge til rette for et nært samarbeid mellom de to museene, til beste for Munchs livsverk og publikum.

Enkelte hevder at en banebrytende kunstner som Munch fortjener et museum om er «nyskapende» i henhold til dagens tendenser i arkitekturen. Noen ser ut til å ha behov for å tillegge Munch sine egne meninger om hva som er relevant arkitektur i vår tid. Vi har imidlertid dårlig grunnlag for å komme med påstander om hva Munch ville sagt hvis han hadde levd til han ble 148 år. Det vi vet er at han valgte å arbeide og utvikle seg innen rammen av velkjente kunstformer. Munchs egen skisse til en hall for Livsfrisen viser en klassisk basilika. Historisk Museum ble tegnet av arkitekt Henrik Bull, Munchs barndomsvenn som også tegnet hans atelier på Ekely. Liksom Munchs kunst er Historisk Museum preget av samtidens bestrebelser på fornyelse innen tradisjonelle rammer.

En kulturnasjon tar vare på sine viktigste monumentalbygg og institusjoner og respekterer betydningen de har fått som ikoner for samfunnet. På Tullinløkka har vi to av Norges flotteste monumentalbygg: Nasjonalgalleriet og Historisk Museum. De bør benyttes til det beste vi har å vise et norsk og internasjonalt publikum, med Edvard Munch som den største av flere betydningsfulle kunstnere.

I mange land ombygges historiske bygninger til kunstmuseer. En av de viktigste samlingene i Paris holder til i en gammel jernbanestasjon, mens Londons samtidsmuseum befinner seg i en nedlagt kraftstasjon.

Det er en kunsthistorisk sammenheng mellom Munchs billedkunst og Bulls arkitektur. Når et nytt kulturhistorisk museum blir oppført er det vanskelig å se for seg en bedre gjenbruk av bygningen enn til Munchs kunst. Dette vil også være god ressursøkonomi, da begge museumsbygningene på Tullinløkka må rehabiliteres uansett hva de skal brukes til i fremtiden.

Det kan være en naturlig og nærliggende løsning å samle Munchs livsverk på Tullinløkka. For noen er det tydeligvis avgjørende å få oppført nye signalbygg og høyhus som er seg selv nok. Men besettelsen av «nyskaping» må ikke gå så langt at kulturarven blir oppfattet som et problem og en hindring, i stedet for en verdi og en mulighet.