KULTUR: På bildet er kulturminister Linda Hofstad Helleland. Vi ønsker oss er en kulturminister som ser at kunsten er en forutsetning for et demokratisk samfunn og en kritisk offentlighet, og som lar denne verdien være førende for ambisjoner og prioriteringer, skriver artikkelforfatter. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
KULTUR: På bildet er kulturminister Linda Hofstad Helleland. Vi ønsker oss er en kulturminister som ser at kunsten er en forutsetning for et demokratisk samfunn og en kritisk offentlighet, og som lar denne verdien være førende for ambisjoner og prioriteringer, skriver artikkelforfatter. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Kultur:

Kunstpolitikken nedprioriteres

Det er fornuftig å ha en næringspolitikk for kulturnæringene, men vi etterlyser en satsing over næringsbudsjettet fremfor en omprioritering innenfor kulturbudsjettet.

Meninger

I et innlegg i Dagbladet 24. august ber direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth om rom for en kulturminister som bryr seg om kultur og næring. Det er flott at Traaseth engasjerer seg i kulturpolitikken, og det er naturlig at hun gjør det når Innovasjon Norge forvalter 30 millioner av kulturbudsjettet, i tillegg til næringsnøytrale virkemidler som i prinsippet også skal kunne treffe kulturlivets aktører.

Det som er synd med Traaseths tekst er at den kan leses på en måte som reproduserer gamle myter om kulturlivets holdninger til næringsliv, publikum og private penger. Når NTO og store deler av kulturlivet kritiserer Kulturdepartementets næringssatsing er det ikke fordi vi «tar avstand fra en kobling mellom kultur og næring» eller at kulturlivet blir «besudlet av nye inntektskilder».

Morten Gjelten Vis mer

Kritikken vår er rettet mot en dreining i kulturpolitikkens mål og prioriteringer som er vevet inn i et næringspolitisk språk. Kultur og næring er formulert som en kulturpolitisk hovedsatsing og nye kjernebegreper er etterspørsel, sysselsetting, entreprenørskap og omsetning.

Samtidig nedprioriteres kunstpolitikken. De direkte tilskuddene til etablerte strukturer og kunstnerisk virksomhet reduseres, mens det kanaliseres økte midler over Kulturdepartementets budsjett til å bygge opp et næringspolitisk virkemiddelapparat med tilhørende voksende administrasjon.

De tre siste årene har det vært en realnedgang i bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjonene, og gaveforsterkningsordningen har ikke ført til mer private midler eller til å styrke det samlede finansieringsgrunnlaget. Dette er allerede underadministrerte virksomheter, hvor knapp bemanning hindrer en full utnyttelse av det kunstneriske potensialet og gjør det krevende å ivareta bredden i samfunnsansvaret.

Regjeringens prioriteringer har altså svekket vilkårene for selve innholdsproduksjonen og den langsiktige, grunnleggende kunstneriske utviklingen. Paradoksalt nok er for eksempel også teatrenes og orkestrenes vilkår for internasjonal utveksling svekket, selv om «eksport» er uttalt som en viktig del av Kulturdepartementets nye næringssatsing.

Det er fornuftig å ha en næringspolitikk for kulturnæringene, men vi etterlyser en satsing over næringsbudsjettet fremfor en omprioritering innenfor kulturbudsjettet.

Vi ønsker oss er en kulturminister som ser at kunsten er en forutsetning for et demokratisk samfunn og en kritisk offentlighet, og som lar denne verdien være førende for ambisjoner og prioriteringer. Vi ønsker oss en kulturminister som sikrer forutsigbare rammer for kunsten som fri ytring og som løfter frem kunstens og kulturens betydning for andre sektorer.

I tråd med dette ønsker vi oss en næringsminister som er opptatt av kultur – på samme måte som vi ønsker oss en utenriksminister, en kunnskapsminister, en helseminister, en forsvarsminister og ikke minst en finansminister og en statsminister som ser kulturens grunnleggende og gjennomgripende betydning i samfunnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook