Kunstpolitisk verkebyll

Helsedepartementet viser omsorg for egen institusjon. Men har et tankeløst syn på kunst.

VANESSA BAIRD: Vedtaket om å fjerne Vanessa Bairds bilder fra Helsedepartementet vitner om et tankeløst syn på kunst.  Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
VANESSA BAIRD: Vedtaket om å fjerne Vanessa Bairds bilder fra Helsedepartementet vitner om et tankeløst syn på kunst. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer
Kommentar

Vedtaket om å fjerne Vanessa Bairds ennå ikke fullførte billedserie fra regjeringskvartalet blir en stadig større kunstpolitisk verkebyll. De ulike påskudd om at utsmykningen ikke imøtekommer kravet til akustikk i rommet (noe Statsbygg tilbakeviser), og forkludrer «kontakten med pressen» er likevel for småting å regne i forhold til departementets siste utspill.

HELSEDEPARTEMENTETS spesialrådgiver, Anne Kari Lande Hasle lanserer i Dagsavisen fredag 4. oktober sin «løsning» på problemet: - Min største drøm er å få veggteppet til Hannah Ryggen, «Vi lever på en stjerne», som erstatning for Bairds kunst. Ryggens «Kjærlighetsteppe» ble skadet av Behring Breiviks bombe, men er nå nennsomt restaurert av dyktige tekstilkonservatorer på Museumssenteret i Salhus. Derfor kunne det vises i Hannah Ryggen-senteret på Ørland i sommer, stedet på Fosen der hun bodde sammen ektemannen og maleren Hans Ryggen det meste av sin skapende tilværelse. (De to livs-kameratene er det motiviske utgangspunkt for storverkets sentrale skikkelser).

SPESIALRÅDGIVERENS «ønskedrøm» vil fortone seg som et mareritt for salig Hannah i hennes «Vevhimmel». For hva er historien bak «Vi lever på en stjerne»? I sin innsiktsfulle og varme bok om kunstneren, «Hannah Ryggen - en dikter i veven» fra 1986, forteller tidligere konservator Albert Steen ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Kunstindustrimuseet i Oslo (nå Nasjonalmuseet), at hun på midten av 50-tallet ble invitert av arkitekt Erling Viksjø til å delta i utsmykningen av Høyblokka i det nye regjeringsområdet. Hun var tiltenkt en rå betongvegg i vestibylen.

VIDERE skriver Steen: «Hannah ville gjerne at hennes tepper skulle henge slik at flest mulig skulle kunne ha glede av dem og syntes at det var en ideell plassering. Men samtidig kunne tilbudet bare aksepteres om hun fikk sin fulle og uinnskrenkete kunstneriske frihet.» Hannah Ryggen var klok av skade. Arrangørene ved Verdensutstillingen i Paris i 1937 dekket til hodet av Mussolini på Hannahs «Etiopia»-teppe fra 1935, framstilt gjennomboret av et afrikansk spyd.

IL DUCE'S bomberaid mot sivile afrikanere, skjedde før Nazi-Tysklands Condor-legion bombet den baskiske byen Gernika, som Picassos mesterverk med det spanske navnet «Guernica» vitnet om på samme verdensutstilling. Det samme gjentok seg på Veneziabiennalen i 1964, da Franco-Spanias kommissær protesterte mot Hannahs teppe «La Hora se Aproxima» («Timen er nær»), skapt mot fascismen under Den spanske borgerkrigen. «Blod i gresset» fra 1966 var Hannahs protest mot Vietnamkrigen. «Det virket som en bombe i et bedehus», minnes Steen.

«VI LEVER PÅ EN STJERNE» var ikke laget som «løskunst», men et verk knyttet til et bestemt sted. Slik har også Vanessa Baird arbeidet fram sin visuelt vekslende utsmykning, og som Hannah Ryggen bevisst og fritt formet såre forestillinger mot tiltenkte rom. De overskrider generasjonsgrenser og blir kunstens medsøstre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.