DEN GLEMTE KUNSTNEREN: Kunstsamler Haakon Mehren vil gi 20 bilder av maleren Aksel Waldemar Johannessen til Oslo kommune, med en pengegave slik at gaven ikke skal medføre utgifter. Men kommunen kan ikke si om de vil ha dem. FOTO: Anders Grønneberg
DEN GLEMTE KUNSTNEREN: Kunstsamler Haakon Mehren vil gi 20 bilder av maleren Aksel Waldemar Johannessen til Oslo kommune, med en pengegave slik at gaven ikke skal medføre utgifter. Men kommunen kan ikke si om de vil ha dem. FOTO: Anders GrønnebergVis mer

Aksel Waldemar Johannessen:

Kunstsamler Haakon Mehren vil gi bort en multimillion-gave. Men Oslo har satt kunst-gaven på vent

Aksel Waldemar Johannesens verker er vist på Dogepalasset i Venezia og Leopold Museum i Wien, og storregissør Nils Gaup lager film. Men Oslo kommune vet ikke om de vil ha kunsten hans.

Kunstner Aksel Waldemar Johannessen blir i Norge kalt «den glemte kunstneren», men er i utlandet omtalt som en kunstner i verdensformat. Kunstsamler Haakon Mehren har i over 25 år kjempet for at den norske maleren skal få anerkjennelse i Norge, og ønsker å gi 20 av Johannessens malerier til Oslo kommune.

Men Oslo kommune sier det er for tidlig å si om de ønsker å motta gaven.

- Kommunen må gjennomføre en forsvarlig saksbehandling slik det gjøres ved alle henvendelser om gaver, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen.

Siden Oslo kommune har regler for mottak av kunstgaver, må gavene vurderes både kunstfaglig og forvaltningsmessig. Blant annet må kommunen ta hensyn til om de kan ta vare på kunsten og vise den fram på en god måte, og se på hvilke forpliktelser som følger med gaven, forklarer Hansen.

MANN PÅ STUPEBRETTET: Malt av Aksel Waldemar Johannessen i 1912. FOTO: Fra boka «Vår glemte maler». 
MANN PÅ STUPEBRETTET: Malt av Aksel Waldemar Johannessen i 1912. FOTO: Fra boka «Vår glemte maler».  Vis mer

Kunstsamler Haakon Mehren opplyser at han vil gi en pengegave sammen med bildene, siden han ikke ønsker å påføre kommunen utgifter i forbindelse med malerigaven.

Inn i Stenersensamlingen

Aksel Waldemar Johannessen ble født i Kristiania i 1880, og døde i 1922, og blir også kalt arbeiderklassens maler.

Kunstsamler Mehren mener han også går enda lenger.

- De arbeiderklassen støtte ut, de støttet han, sier han.

Mehren kom i 1990 ved en tilfeldighet over et tjuetalls malerier Aksel Waldemar Johannessen på en låve i Bærum. Da fant han også et avisutklipp med en anmeldelse av kunstkritiker Jappe Nilsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jappe Nilsen, som var venn med Munch og vår fremste kunstkritiker den gangen, utropte ham nærmest til geni i en artikkel da han så maleriene hans første gang, sier han.

Mehren har satt som betingelse for kunstgaven, at Aksel Waldemar Johannessens bilder skal inngå i Stenersensamlingen, som forvaltes av Oslo kommune. Denne kunsten ble samlet inn av Rolf Stenersen, og siden Stenersen var som en far for Mehren gjennom hele oppveksten, mener han det er naturlig at også hans bilder innlemmes i samme samling.

Utstilt i Europa

- Jeg hadde veldig nær kontakt med ham. Det er derfor jeg har samlet kunst, fordi han lærte meg det, sier Mehren.

- Johannessen er den kunstneren i Norge som har størst suksess i utlandet, utenom Munch, legger han til.

Aksel Waldemar Johannesens bilder har vært utstilt en rekke steder i Europa, blant annet i Dogepalasset i Venezia og Leopold Museum i Wien.

- Det er opp til kommunen om de vil være med på å ta vare på den viktigste private kunstskatten som finnes her i landet, og som utenlandske kunstsamlere i sin tid har tilbudt store summer for, sier Mehren.

- Ingen grunn til å ikke ta imot

MOR OG DATTER: Malt av Aksel Waldemar
Johannessen. FOTO: Fra boka «Vår glemte maler» (GYLDENDAL 1992)
MOR OG DATTER: Malt av Aksel Waldemar
Johannessen. FOTO: Fra boka «Vår glemte maler» (GYLDENDAL 1992)
Vis mer

Alle saker om gaver i form av kunstverk eller monumenter som ønsker å gi til byen behandles av kommunen egen kunstordning. Kommunen kjøper kunst for over 50 millioner hvert år. Nå skal styret i Kunstordningen og Kulturetaten utrede om kommunen skal ta imot gaven.

Gunnar Danbolt, professor emeritus i kunsthistorie, tror det at Johannessen er omstridt blant kunsthistorikere kan være en grunn til at Oslo kommune er usikre på om de vil motta gaven.

- Han er en interessant og solid maler, men han levde veldig kort og mange bilder var gjemt bort, frem til de ble funnet for snart 30 år siden. Han malte mye fra arbeiderklassen, og mange har sagt at han ligner på Much, sier Danbolt.

Johannessen har aldri fått en sterk plass i norsk kunsthistorie, og Danbolt mener han fortjener en større plass.

- Jeg kan ikke se noen grunn til at Oslo kommune ikke skal ta imot bildene. Han er tross alt en kunstner som har noe å fare med. Han er på mange måter en kunstner som utfyller det som skjedde på første del av forrige århundre, og malte både religiøse og hverdagslige temaer, sier Danbolt.

Ikke en del av Kunst-Norge

Kunsthistoriker og professor Øyvind Storm Bjerke har tidligere uttalt til Dagbladet at Johannessen av mange regnes som like stor som Munch, men at han ble oversett og undertrykt, helt opp til i dag, av deler av det etablerte Kunst-Norge.

Kulturbyråd Rina Mariann Hansen vil ikke svare på hvilket syn Oslo kommune har på kunstneren.

- Det er jo en veldig spennende historie med arbeiderkunstneren som får en ny renessanse, men jeg er ikke den rette til å vurdere den kunstneriske verdien her, sier Hansen.

Lages film

Regissør Nils Gaup er nå godt i gang med å lage en spillefilm om kunstnerskapet til Johannessen, i samarbeid med Mehren og kunsthistoriker Øyvind Storm Bjerke. Gaup lager også en dokumentar om kunstneren.

- Historien om Aksel Waldemar Johannessen er veldig spennende. Ledelsen i Nasjonalgalleriet har motarbeidet ham, de ville kaste kunsten på Grønmo søppelfylling - kunst jeg har sett i både Dogepalasset i Venezia og på Leopold-museet i Wien, sa Gaup til Dagbladet i fjor.