Vi møter henne når hun er på sin ukentlige inspeksjonsrunde for å se til installasjonen sin, og tar en spasertur sammen med henne inn i den 94 meter lange spiralen. - Jeg må opp hit og vanne og se til den, skal legge en plan for den i tre år framover. Kanskje blir det en tett vegg, kanskje utvider jeg den. Jeg får se. Det fine med å bruke levende materialer er at de lever sitt eget liv, utvikler seg selv, det blir en slags dialog mellom oss. Men jeg gjør ikke så mye med den som en gartner ville gjort. Selve pileflettingen lærte jeg av en pilefletter i Danmark. Det fine med pil er at den er så villig. - I hvor stor grad har du tatt hensyn til at dette er et sykehus? - Hovedtanken har vært at det skal være et sted å være både for personale, pasienter og besøkende. De kan gå inn her, hvile og reflektere. Så er det et isolat tvers over plenen, og for dem skal det være noe å ligge og se på. Spiralen vil jo også endre seg etter årstidene, vise at alt forandrer seg - gi et håp. - Fra stein til fjær og nå trær, det er en stor overgang i materialene? - Det rare er at når jeg bearbeider stein, så opplever jeg at den liksom blir mykere. Og motsatt med fjær, som jeg lager konstruksjoner av og som får en tyngde, eller tetthet. Det samme tenker jeg når det gjelder spiralen, at den kan bli en tett vegg. Det å vise motsetningen her - det harde som blir bløtt og det bløte som blir hardt... Van der Drift stopper opp og knyter igjen en pileknute som har gått opp. - Jeg bruker tørket pil som bindemiddel, det er litt vanskelig å jobbe med den nå fordi den er tørket. Men se på de små der! Det er marihøner, de spiser opp lusene. Om du bare lar naturen være i fred så ordner den seg selv. La den bruke sin tid i motsetning til den hastigheten som er overalt. En venninne av meg sa en gang at det er opp til kunstnerne å leve langsomt. På veien ut møter vi en av de mange som jobber med å få Rikshospitalet ferdig i tide, og spør i forbifarten om hva han synes om spiralen. - Jeg ha'kke no mening. Ha'kke sett no sånt før. Jeg tro'kke det er så mange som hadde giddi å gå inn der, barn kanskje? Men hadde det vært en sånn som han derre på den derre filmen... - Labyrinten i «Ondskapens hotell» med Jack Nicholson? - Ja, en sånn som du kan gå deg vill i. En sånn ville jeg gått inn i.