FYR OG FLAMME: Nikolai Astrup skapte flere kunstverk med motivet sankthansbål. «Priseld» fra 1915 henger på kunstmuseet KODE i Bergen. Foto: Dag Fosse/KODE
FYR OG FLAMME: Nikolai Astrup skapte flere kunstverk med motivet sankthansbål. «Priseld» fra 1915 henger på kunstmuseet KODE i Bergen. Foto: Dag Fosse/KODEVis mer

Kunstkaoset i Oslo:

Kunstverket kan være verdt hundretusener. Eller ingenting. Uansett kan ingen fortelle hvor det er.

Har du sett en Nikolai Astrup?

Kommentar

Oslo kommunes kunstsamling består av 18 000 - 19 000 kunstverk. På lista over de 1642 verkene Dagbladet i dag kan avsløre at kommunen ikke aner hvor befinner seg, som har blitt definert som «ikke funnet» av Kulturetaten, er det et tresnitt av Nikolai Astrup (1880-1928). I Kulturetatens liste står det verken når det er laget, hvor stort det er eller hva det heter. Men likevel:

–Det er et verk som potensielt kan være verdt hundretusener, sier kunstekspert Knut Forsberg i Blomqvist kunsthandel.

Da Blomqvist solgte det håndkolorerte tresnittet «Soleienatt» var tilslaget 770 000 kroner. Fargetresnittet «Vårnatt og seljekall» gikk for 370 000.

I 2011 solgte Grev Wedels plass Auksjoner tresnittet «St. Hansbål» for tre millioner kroner.

Men Astrup-tresnittet til Oslo kommune kan også være verdiløst.

Verdt null og niks.

På sekstitallet trykte nemlig Astrups sønn opp litografier i partier på 250 stykker. Og de har «null kommersiell verdi», for å sitere Knut Forsberg.

Men så lenge Oslo kommune ikke har oversikt over hvor bildet befinner seg, forblir tresnittet et mysterium.

Et av mange mysterium på lista over savnede kunstverk i Oslo kommune.

STOR: Den norske maleren og grafikeren Nikolai Astrup (1880-1928) bodde store deler av livet i Jølster. Foto: KODE
STOR: Den norske maleren og grafikeren Nikolai Astrup (1880-1928) bodde store deler av livet i Jølster. Foto: KODE Vis mer

For er det en god eller dårlig Christian Krohg som står for de to kunstverkene han har på lista? Hva med verkene av sønnen Per og sønnesønnen Guy? Og hvor mye Frans Widerberg-grafikk er det egentlig mulig å rote bort?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo kommunes kunstverk er fordelt på offentlige kontorer, skoler, barnehager og offentlige rom. Overalt der folk ferdes finnes det kunst. Heldigvis. Samlingen består av kunstverk fra 1700-tallet fram til i dag, men med «en klar hovedvekt av modernistisk kunst fra 1900-tallet», ifølge kommunens nettsider. Det er Kulturetatens oppgave å forvalte og ha kontroll over kunstverkene, å sørge for at kontorene, skolene og barnehagene vet hvordan de skal ta vare på kunsten de forhåpentligvis setter stor pris på.

Det er den manglende evnen til å utføre disse oppgavene som har ført til kritikk fra kommunerevisjonen. Kulturetaten har brukt nesten ti år på å få oversikt over kunsten. Mye er fortsatt totalt i det blå.

Blant annet hvor mange verk som faktisk er stjålet, ødelagt, borte for alltid.

De siste årene har Nikolai Astrup opplevd stadig økende internasjonal oppmerksomhet, mye takket være Sparebankstiftelsen DNB, som eier en betydelig Astrup-samling. Stiftelsen brukte 30 millioner kroner på å sette sammen en utstilling som ble vist i London, på Henie Onstad-senteret og i Emden i Tyskland i fjor. 60 000 mennesker var innom utstillingen på Henie Onstad.

«Etterlyser Astrup-tresnitt – Nikolai Astrup er kjent for sine nyskapende og maleriske tresnitt. Kanskje du har ett av dem hengende på veggen hjemme?» står det på hjemmesidene til kunstmuseet KODE i Bergen. Konservator Kari Greve jobber med å kartlegge Astrups samlede produksjon.

I saken forteller Greve litt om tresnittene til Astrup, at han var helt original i måten han jobbet på, at han gjerne brukte treslagene rundt ham i naturen på Jølster, som or, furu og pæretre.

«Ta gjerne kontakt!» avslutter hun saken.

La oss håper Oslo kommune får muligheten til å plukke opp telefonen snart.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook