«Kuppet» ikke regjeringsmakten

Konspirasjonsteoretiker uten nye informasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: I mai-juni 1945 rekonstrueres det norske politiske system etter fem års okkupasjon. Samlet skjer overgangen bemerkelsesverdig harmonisk. Samtidig besettes systemets topp-posisjoner i regjering, storting og partiapparater. Det skjer dels automatisk, dels som produkt av politisk konflikt.

Dragkamp

Etter seks ukers dragkamp var dette bildets hovedtrekk: Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering, innsatt i 1936 og i London under krigen, ble søkt erstattet av en samlingsregjering under høyesterettsjustitiarius Paal Berg, hjemmefrontens formelle leder. Utspillet mislyktes, og oppdraget gikk til Einar Gerhardsen. Stortinget - valgt i 1936 - ble innkalt på ny, og nytt valg fastsatt til oktober. Internt i partiene foregikk diverse utskiftninger og rokader. Denne nøkterne markering omfatter endepunktene for en historisk thriller der utspill og motspill, taktikk og strategi fra enkeltpersoner og grupper inngikk dels i separate prosesser, dels i en større helhetsramme.

Skandalisert

Her i all korthet: Om det «gamle» storting hadde det stått strid under okkupasjonen. Rettslig kunne det sies å være ikke-eksisterende, politisk å være politisk skandalisert fra «riksrådsforhandlingene» sommeren 1940. Enighet oppsto etter hvert om at tinget måtte innkalles på nytt. Men spørsmålet var nøye knyttet til regjeringskabalen. Tingets borgerlige flertall tilsa parlamentarisk en borgerlig statsminister, hvilket var et godt argument for de arbeiderpartiledere som gjerne ville kvitte seg med Nygaardsvold. Partistyret gikk derfor inn for Paal Bergs kandidatur.Men da han trakk seg på grunn av motstand fra Hambro og kommunistene, falt det ned på Gerhardsen som sin kandidat. Slik fikk landet ingen borgerlig ledet samlingsregjering, men en regjering med et «sosialistisk» flertall fra arbeiderpartiet og kommunistene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer