BORDELL: Diana Krall har funnet fram sanger fra de glade 20-åra og ikke fullt så glade tiåra deretter, og stiller i tidsriktig vaudeville/bordell/salongantrekk i pr-arbeidet for det nye albumet. FOTO: UNIVERSAL
BORDELL: Diana Krall har funnet fram sanger fra de glade 20-åra og ikke fullt så glade tiåra deretter, og stiller i tidsriktig vaudeville/bordell/salongantrekk i pr-arbeidet for det nye albumet. FOTO: UNIVERSALVis mer

Kuriøst fra Diana Krall

Jazzdivaen nyspiller barndommens sanger med blandet hell.

ALBUM: Diana Kralls «Glad Rag Doll» må være det snodigste karrieretrekket i jazzhistorien.

DIANA KRALL: Gamle sanger blir som aldri.
DIANA KRALL: Gamle sanger blir som aldri. Vis mer

Ikke på grunn av albumomslagets smådesperate stemningscollage av synkende platesalg, luksusbordell, lårene til fru Krall og photoshop, men på grunn av låtvalget.

DET har seg slik at Diana Krall (47) har rotet i pappas 78-plater og funnet sanger hun hørte på før jazzen tok henne. Og vips: Med T-Bone Burnett som produsent og Marc Ribot i spissen for et lite gitarband er den formidable jazzutøveren tilbake i 20/30/40-åra som hesrøstet vaudevillevamp i sanger som barmhjertighetsfullt har falt til ro i glemselens gemakker.

MUSIC FOR A WHILE: Vakkert fra fire århundrer.
MUSIC FOR A WHILE: Vakkert fra fire århundrer. Vis mer

Inntil nå.

Selvsagt synger Diana Krall fint. Selvsagt har hun ikke avlært seg pianoferdighetene og selvsagt skjønner vi at sexflørten på omslaget utelukkende er der av kunstneriske grunner.

AUDUN KLEIVE GENERATOR X: Triosession med temperatur.
AUDUN KLEIVE GENERATOR X: Triosession med temperatur. Vis mer

Men verken dét, en frisk versjon av Betty James' rockabilly-hit «I'm A Little Bit Mixed Up» eller Ribots røffe gitarlyd gjør dette repertoaret mer spennende enn bokstavkjeks.

Nostalgikere vil muligens høre årgangsgull der jeg hører årgangsgråstein, selv arkiverer jeg kuriositeten sammen med utvalgte perler fra Tiny Tim.

AUDUIN KLEIVE: Lekne manipulasjoner.
AUDUIN KLEIVE: Lekne manipulasjoner. Vis mer

MED «Graces that refrain» kommer Music for a while med album nummer to, fem år etter «Weill Variations». Den gang handlet det om Kurt Weill (1900-50), nå er han erstattet på komponistsiden av størrelser som Dowland, Schubert, Poulenc, Satie, Händel, Verdi, Bruinier og Purcell (1659-95), komponisten bak stykket som har gitt Music for a while navnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr europeisk musikk fra ulike epoker, og det er en formidabel prestasjon av Tora Augestad (sang), Stian Carstensen (trekkspill, pedal steel gitar, banjo), Mathias Eick (trompet), Martin Taxt (tuba) og Pål Hausken (trommer) å stillferdig, men inntrengende gjøre disse sangene til sine i et uttrykk som låter både homogent og moderne, men samtidig respektfullt og ikke minst vakkert.

Berlin-bosatte Augestad lar den flotte stemmen formidle uten foredragseffekter, Eick er trompetlyriker med klassisk legatospill og jazzinformert frasering i skjønn forening, Carstensen er lojalt ikke-dominerende i sitt klangpalettutvidende bidrag og Taxt/Hausken er en følsom og bokstavelig talt harmonisk motor i dypet av denne lille albumåpenbaringen.

TROMMESLAGER Audun Kleive utgir to album i disse dager. «Attack» er en intens, improbasert Generator X-session fra 2006 der han spiller vanlig trommesett sammen med Christian Wallumrød (synth) og Ole Morten Vågan (el-bass), mens «Release» er fra 2010 og inneholder 13 korte og langt mer lekne forløp der utgangspunktet - Kleive på elektroniske trommer og maskiner — seinere er redigert, manipulert og utbygd av ham selv, Jan Bang og Erik Honoré.

Det handler om to album der både likhet og ulikhet er påfallende.

Likheten er først og fremst representert ved den Kleive'ske tilnærming til rytmikerrollen slik den kommer til uttrykk uansett i hvilken sammenheng han spiller — kall det hans personlige preg — mens ulikhetene handler om alt det andre rundt ham, fra klang og puls til type samhandling.

To besnærende plater, både som kontraster og som alen av samme stykke, og med musikk der rytmeelskere uvegerlig har mer å hente enn harmonihyrder og tvangsmelodikere.